Debatt:

Brann i håndverksfagene

På mange skoler blir lærere uten faglige kvalifikasjoner og med moderate faglige interesser, «tildelt» undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

I Aftenposten 20. januar skriver Thomas Hylland Eriksen og Eivind Andersen godt om katastrofale forhold for håndverket og håndverkere i storbyer. Dette er et varsko på overtid – helt rett beskrevet – det «brenner»! Jeg vil her fokusere på de dypere årsaker, som blant håndverkere lenge og bittert er erkjent.

LES OGSÅ: Ikke rart bygda ble nysgjerrig

Jeg har lang fartstid som møbelsnekker, har svennebrev og mesterbrev i faget - men kjenner liten stolthet over mine «brev». Jeg går med visshet om at krav til faglig nivå allerede den gang jeg tok mitt svennebrev jevnt hadde vært synkende. Siden har jeg blant annet gjennom arbeid i svennenemd erfart at denne prosess har fortsatt.

For å oppnå mestertittel var og er det ingen forventning til et «mesterarbeid» - et «mesterstykke». Ingen krav om «master»! Via noen korte kurs i blant annet ledelse og økonomi oppnådde jeg ganske lett min mestertittel.

Ved lærerutdanning i Levanger kan pensjonert formingslærer oppgitt berette om konsekvent synkende praktiske ferdigheter hos studenter over mange år. Det er studenter som er utdannet og utdannes til lærere i faget kunst og håndverk (K&H) i norsk grunnskole. Samfunnet krever ingen «firer» – det aksepteres nivåsenkning.

LES OGSÅ: Når både Trondheim kommune og Fylkesmannen svikter skoleelevene

På mange skoler blir lærere uten faglige kvalifikasjoner og med moderate faglige interesser, «tildelt» undervisning i K&H i grunnskolen. Barn tilbys ingen, eller svært forsømte sløydsaler, billig og vanskjøttet verktøy. I forskrifter om læreplan for faget er det i et eget avsnitt presisert fem grunnleggende ferdigheter; muntlige, kunne skrive, kunne lese, kunne regne, og digitale. Disse er presisert i læreplaner for alle fag. Praktiske, motoriske ferdigheter er ikke sett på som grunnleggende.

Det paradoksale er at det ikke er vanskelig å finne anerkjent forskning som antyder sterk sammenheng mellom god motorisk utvikling og økt språklig/kognitiv kompetanseutvikling i tidlige barneår.

LES OGSÅ: Lær elevene håndverk de kan få bruk for senere i livet

Et sted i prosessen ser det likevel ut som det er etablert en forståelse av at barn og unge voksne generelt, utmerket godt greier seg med solid teoretisk kompetanse. Der det argumenteres for utvidet satsing på praktisk estetiske fag og ferdigheter, henvises det hovedsakelig til et nødvendig alternativ for de «teorisvake», og/eller et ønske om å styrke håndverksutdannelse.

Hvordan skal håndverk som fag, og nødvendig vareproduserende virksomhet i et samfunn kunne bevare og utvikle kompetanse med stadig svakere praktisk allmennutdanning i befolkningen - både av utøver og av kunde! Unge mennesker – nye kundegrupper – med stadig svakere forståelse og kunnskap om praktiske og håndverksmessige ferdigheter har naturligvis ikke kompetanse og evne til å være de krevende kunder et sunt og utviklende fag er avhengig av.

Vi må alle revurdere vår opplærte kunstige forestilling om et skille mellom hode og hender. Vi må innse at mennesket er et sammensatt og allsidig vesen der kroppens funksjoner kan øves til et komplekst og utviklende samspill.

Vi må tilbake til start – barnehage, kunst og håndverk i grunnskole og i familiene! Praktisk og motorisk ferdighet er en av seks grunnleggende, respekterte ferdigheter – gjeldende for alle fag! Det må prioriteres deretter.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Torstein Dahl Johansen 

Torstein Dahl Johansen 

På forsiden nå