Debatt:

Gieries voelph. Lahkoe åålmegebiejjine. Kjære venner. Gratulerer med samisk nasjonaldag

Maja Jåma er en av sørsamene som deltar i den offentlige debatten i Trøndelag. Her er hun sammen med sin mor, Synneve Fjällberg. Storsamfunnet møter den samiske reindrifta med blandede signaler, skriver de to innleggsforfatterne  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Den samiske nasjonaldagen feires hvert år 6. februar til minne om det første samiske landsmøtet. Det åpnet i Trondheim – Tråante – på denne dagen i 1917. Et møte som var sammenkalt for å kjempe for folks politiske og sosiale rettigheter.

Vi feirer den norske nasjonaldagen ved å minne hverandre om de beste av idealene og kampsakene fra Eidsvoll i 1814. Samtidig ser vi på vår egen tid og forteller hverandre om hvilke drømmer vi har for ei enda bedre framtid.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

May Britt Lagesen   Foto: Trøndelag fylkeskommune

Terje Sørvik  Foto: Christine Schefte

På samme måte feirer vi den samiske nasjonaldagen ved å minne om at de gamle kampsakene fra 1917 fremdeles er aktuelle, og erkjenne at det fremdeles er mye som gjenstår i arbeidet for å styrke den samiske kulturen i Trøndelag, Norge og verden for øvrig.

På møtet i 1917 var det tre hovedspørsmål som ble diskutert: Retten til reinbeiteland og lovgivningen rundt dette, etableringen av samiske organisasjoner og medier, og spørsmålet om retten til opplæring i hjertespråket, morsmålet samisk. Disse kampene pågår fremdeles, og er fremdeles av betydning for å styrke og bevare samisk språk, samfunn og kultur.

LES OGSÅ: Vindkrafta skader også forholdet til samene

Vindmøllene er den største trusselen mot den samiske kulturen i vår tid. Ikke fordi de er vindmøller, og ikke vindmøllene alene. Men denne tilbakevendende tanken om at «det kan da ikke være så farlig om vi tar et lite hjørne der?» er med på å fjerne ressursgrunnlaget for den samiske reindriftskulturen.

Reinen, reindrifta og kulturlandskapet i de trønderske fjellene er kjernen i den samiske kulturen. Selv om færre enn tidligere er direkte knyttet til dagliglivet i reindrifta, er dette fremdeles kulturbærende og identitetsskapende.

Storsamfunnet møter den samiske reindrifta med blandede signaler. I Vest-Finnmark må den unge Jovsset Ánte Sara redusere antall rein, fordi staten mener at det er for mye rein til å være bærekraftig. I den andre munnvika sier staten at det er god nok plass på vidda; så god plass at den planlagte Nussir-gruva ikke vil være til hinder for reindrifta.

LES OGSÅ: Sørsamisk kultur må bli mer synlig i byen

Vi er optimistisk med tanke på framtida for sørsamisk og andre samiske språk. Hjertespråket brukes oftere blant ungdom, en stipendordning for samisk lærerutdanning er på plass, og flere barnefamilier ønsker å gi hjertespråket en plass i barnas oppvekst.

Trøndelag fylkesbibliotek ble kåret til «Årets bibliotek 2019», særlig på grunn av innsatsen med å utgi barnebøker oversatt til flere samiske språk. Mange bøker gir mer lesing og bedre språkferdigheter. Det har vært bortimot 100 utgivelser, og fylkeskommunen er stolt sponsor til dette arbeidet sammen med sametinget.

I det nye museumsbygget til Saemien Sijte i Snåsa, kan det i nær framtid tas imot større grupper av besøkende og fortelles flere historier samtidig. Dette betyr nye muligheter til å dele kunnskap om samisk og trøndersk historie.

LES OGSÅ: I fjor krevde samene 120 millioner i erstatning

Majoritetsbefolkningen i Trøndelag må lære seg å tenke nytt om landet og historien. 6. februar kan være en god start på det. Fjellene har alltid vært her. Og dyrene. Og folkene. En gang var det noen som dro den første seien opp av fjorden, fanget den første reinen, bakte det første brødet og melket den første simla. Siden har vi vært her sammen. To folk og to levemåter, i ett land. To måter å elske landet gjennom bruk.

Samene har kofter – gaptah – til mange ulike bruk; pyntet til høytid, til party, til hverdags og til «litt viktig møte». Slik sett kan koftebruken tilsvare mange ulike antrekk for oss ikke-samer; både bunad, kjole, og drakt med bukse eller skjørt. Det er ikke alltid vi kan sette likhetstegn mellom bunad og kofte.

I dag synes vi du skal vurdere å ta fram bunaden, hvis du har tenkt å delta på et arrangement for å feire dagen. Vi vet av egen erfaring at det blir godt mottatt, og verdsatt som et tydelig signal om at vi er mange som står sammen for å feire den samiske kulturen.

Gratulerer med dagen, Trøndelag!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå