Debatt:

Nord universitet har ikke råd til å si nei til samisk satsning 

Universitetet bør også jobbe enda tettere med samiske kompetansemiljøer i regionen, slik som Árran lulesamisk senter, Duoddara Ráfe, Sijti Jarnge, Aajege og Saemien Sijte i tillegg til andre universiteter, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser fylkestingsrepresentant Inger Marit Eira-Åhrèn (i midten), som jublet over at Saemien Sijte fikk den siste fylkeskulturprisen i Nord-Trøndelag.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Nord universitet har siden fusjonen gått gjennom en krevende omstillingsprosess. For samisk forskning og undervisning gir også fusjonen muligheter. Universitetet har nå et nasjonalt ansvar for forskning og undervisning i både lule- og sørsamisk språk og kultur. Universitetet har også sitt virke i pite-, ume og nordsamisk område. Nord har en rekke fagpersoner som jobber med samiske spørsmål på flere fakulteter og campuser, inkludert fagpersoner med samisk bakgrunn, slik som oss selv. Det har også vært en rekke viktige samiske satsninger ved Nord, slik som eksempel lektorutdanningen innen lule- og sørsamisk.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Det at universitetet er lite og i en omstillingsprosess, er også en fordel for samisk satsning, siden Nord kanskje lettere enn eldre universiteter kan endre seg og være nyskapende. Samtidig er fagmiljøene spredt over flere fagmiljøer og campuser, og det finnes ikke et organiserende samisk senter på Nord. Det skaper utfordringer både for samarbeid, synlighet og satsing. Universitetet bør også jobbe enda tettere med samiske kompetansemiljøer i regionen, slik som Árran lulesamisk senter, Duoddara Ráfe, Sijti Jarnge, Aajege og Saemien Sijte i tillegg til andre universiteter. Fra et forskningsetisk perspektiv er det viktig å produsere forskning ikke bare om, men også for og med samiske miljøer.

LES OGSÅ: Sørsamisk kultur må bli mer synlig i byen

LES OGSÅ: I fjor krevde samene 120 millioner i erstatning

Flere forskere har vist at den samiske befolkningen er mindre tilfreds med tilbudet både innen skole, helse, omsorg, politi og rettsvesenet, og at de har mistillit til offentlige myndigheter. Det er ikke overraskende når vi tar i betraktning den langvarige fornorskningspolitikken i over 150 år, med ett mål å fjerne samisk språk og kultur. Dette var så effektivt at det mange steder er lite kunnskap om de samiske historier, inkludert i områder som fra gammelt av har hatt en samisk befolkning, slik som mange bygder og byer i regionen som Nord universitet holder til. Konsekvenser av manglende kulturkunnskap har vi sett i for eksempel overgrepssakene i Tysfjord. Flere av ofrene sa fra til offentlige hjelpeapparatet både innen skole, helse, omsorg og politi uten at det ble tatt ordentlig tak i før i nyere tid. Vi håper derfor at samiske perspektiver blir enda bedre ivaretatt og synliggjort ved Nord i årene som kommer, ikke bare symbolsk, men gjennomgripende på hele institusjonen som helhet, inkludert gjennom rekruttering og utdanning av samiske fagpersoner.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå