Debatt:

Syv grep for å få mer kortreist, trøndersk mat

Mat er så mye.  Mat er reiseliv, kultur, kulturlandskap, folkehelse, livskvalitet, landbruk, distriktspolitikk, næringsutvikling, sysselsetting, sikkerhet, og ikke minst - måten vi produserer mat på må være en del av klimaløsningen.

En grønn matpolitikk innebærer å redusere kjøttforbruket, og sikre bonden mye bedre betaling for norsk kvalitetskjøtt, skriver Tommy Reinås.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

De siste tiårenes landbrukspolitikk har svekket norsk landbruk, derfor er det på tide med et historisk løft for små og mellomstore gårder, vi trenger også å få gjenopplive mange gårdsbruk som er nedlagt.

Hvordan vi produserer mat, er helt avgjørende for norsk distriktspolitikk. Nå går utviklingen feil vei, og landbruket sentraliseres. Dagens regjering har gjort mange endringer som favoriserer stordrift. De siste tiårenes landbrukspolitikk går i feil retning. En større satsning på små og mellomstore gårder, og økt foredling av norske råvarer er helt avgjørende for fortsatt spredt bosetting.

Om vi skal snu utviklingen og ivareta et spredt landbruk, kreves aktiv politikk. MDG vil vil legge til rette for små- og mellomstore bruk, premiere bærekraft og gjøre det økonomisk mulig å satse på god dyrevelferd.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

LES OGSÅ: Manglende perspektiv i klimadebatten

1. Vi må hindre insektsdød

Innsatsen for å hindre insektsdød må styrkes og bli mer forpliktende, ved blant annet å fremme mer slåtteng og beitebruk. Vi må redusere bruken av kjemiske og syntetiske sprøytemidler med 50 prosent innen 2030, og vi vil jobbe for at glyfosat-baserte sprøytemidler blir forbudt. Vi må ha et landbruk som ivaretar insektene - og ikke et landbruk som går til krig mot insekter og mikrolivet i matjorda.

LES OGSÅ: Sørsamisk kultur må bli mer synlig i byen

2. Matjorda kan bekjempe klimaendringer

Et av landbrukets viktigste bidrag mot klimaendringer er å forvalte matjorda og areal slik at jordlivet styrkes, karboninnholdet økes og næringstapet minimeres. Da reduseres behovet for nydyrking både hjemme og ute. Vi må fase ut importen av korn og soya til fôrprodukter og sikte mot nesten utelukkende norske og bærekraftige fôrressurser i all matproduksjon innen 2030.

En grønn matpolitikk innebærer å redusere kjøttforbruket. Den kjøttproduksjonen vi skal ha må være tilpasset det faktiske ressursgrunnlaget og vi må sikre bonden mye bedre betaling for norsk kvalitetskjøtt. Kort sagt må prisen opp og i mye større grad gjenspeile den reelle kostnaden for kjøtt.

Kommuner og fylker må bruke innkjøpsmakta si og velge kortreist og fortrinnsvis økologisk mat i egen virksomhet og i alle sine institusjoner og foretak. Her må Trøndelag vise vei. Vi har gode forutsetninger her i fylket.

LES OGSÅ: Vindkrafta skader også forholdet til samene

3. 60 prosent selvbergingsgrad

Økt selvbergingsgrad basert på nasjonale ressurser er viktig i et sikkerhetsperspektiv, og den må økes til 60 prosent innen 2030. Særlig må produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønnsaker økes.

I tillegg bør vi gjenoppbygge beredskapslagrene for korn. Det er ikke bra for norsk sikkerhet at man er avhengig av import av korn fra for eksempel Russland om kriseår inntreffer.

LES OGSÅ: Nye Veier bygger for framtida

4. Økologisk opptrappingsplan og grønn gjødselrevolusjon

Det må utarbeides en økologisk opptrappingsplan slik at minst en femtedel av norsk matproduksjon er økologisk innen 2030. Deretter bør man ha en målsetting om at all norsk matproduksjon skjer etter regenerative prinsipper og sirkulære prinsipper innen 2050.

Det er stort gjødseloverskudd i husdyrdistriktene og et næringsfattig vekstskifte og gjødselsunderskudd i korndistriktene. MDG vil jobbe for bedre fordeling av husdyrgjødsel av hensyn til jordhelse og næringskretsløp, og for å redusere behovet for mineralgjødsel. Norge må bli verdensledende på regenerativt landbruk og jordhelse.

LES OGSÅ: Kjære Nye Veier: La fartsgrense 110 km/t forbli en drøm

5. Et løft for seterdrift og nulltoleranse mot nedbygging av matjord

Seterdrifta må gis et nasjonalt løft som middel for å ta vare på kulturlandskap, lokal mat, verdiskapning og identitet, og for å øke andel av melk og kjøtt som er basert på utmarksressurser. Bruksstørrelsene må tilpasses det lokale ressursgrunnlaget og bruken av egne arealer må økes og verdsettes i hele landet på bekostning av importerte fôrråvarer.

Vi må ha nulltoleranse for nedbygging av matjord og gi dyrkede og dyrkbare arealer langt strengere nasjonalt vern enn i dag. Dermed reduseres behovet for nydyrking både i Norge og utlandet.

LES OGSÅ: - Klimanyhetene er nesten angstfremkallende

6. Dyrevelferd er viktig

Dyr har egenverdi, og skal behandles med respekt. Dette innebærer å tilrettelegge for naturlig adferd og artstypiske behov hos alle dyreslag, og at bondens økonomi, krav i lov og forskrift og innretningen på tilskuddene sikrer godt tilsyn og godt stell av dyra. Dagens kyllingproduksjon er kroneksempelet på intens, innendørs dyreproduksjon fôret på importerte råvarer. Derfor må kyllingproduksjonen reformeres drastisk.

Produksjonen av norsk melk må tilpasses etterspørselen etter meieriprodukter både i kvalitet og mengde. Støtteordningene bør i tillegg stimulere til en melkeproduksjon som gir god dyrevelferd, økt biologisk mangfold, samt økt grad av selvforsyning. Denne situasjonen bør møtes med en endring av støtteordningene som reduserer rovdriften på dyra og gir økonomisk rom for en mindre intensiv drift og redusert kraftforbruk.

LES OGSÅ: Politikerne erklærer krisesituasjon og vedtar massiv klimaplan

7. Vi må satse mer på bonden

Vi må videreføre det familiebaserte landbruket med personlig eierskap, og gjøre bo- og driveplikten strengere. Det må settes av midler over jordbruksavtalen til en rekrutteringsoffensiv for å få ny drift og bosetting på nedlagte bruk.

Økonomien i næringen må styrkes vesentlig, med mål om arbeidsvederlag minst tilsvarende andre yrker med tilsvarende krav til utdanning.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå