Debatt - Ungdommens Klimatoppmøte Trøndelag:

Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Ønsker klimasvar: Isabell og Live sitter i Saupstad og Kolstad Ungdomsråd. Vi som samfunn må bite tennene sammen og ta inn de mer bærekraftige vanene igjen, skriver de i dette debattinnlegget.   Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Hva kan vi egentlig gjøre for å prøve å få en mer bærekraftig hverdag? Det er ingen hemmelighet at mange barn og unge føler på en slags frykt når det kommer til hva som vil skje med jorda vår de neste tiårene. Men hvorfor ser vi ikke den samme bekymringen hos de voksne? Er det noe vi kan gjøre som befolkning for å forebygge denne frykten?

Vi blar gjennom «stories» på sosiale medier dagen lang, ofte dukker opp innlegg om at det brenner, oversvømmes eller at elver tørkes inn. Dette fører til en type redsel og bekymring. Vi ser det også på nyhetene, varslinger om at det har skjedd noe dramatisk og skummelt, det går jo så klart på samvittigheten, vi føler oss tomme og håpløse. Spørsmålet er jo hvordan vi skal fylle denne tomheten med svar. Det er noe vi ser lite av. Svar. Svar på hvordan vi kan løse denne internasjonale krisa.

LES OGSÅ: To skoler i Trondheim er best på klimakutt i Norge

Uten svar havner vi mellom barken og veden, på den ene siden så havner vi i et hull av nyheter om håpløshet og vi føler oss fortapte. På den andre siden tar vi avstand for å ikke føle på avsky over hva vi har bidratt med. Det er ikke lett å finne en mellomting uten å føle på at man kanskje skulle ha gjort mer.

Hva kan vi egentlig gjøre for å prøve å få en mer bærekraftig hverdag? Det å leve bærekraftig er ikke noe sisyfos-arbeid, langt ifra. Enkelt forklart handler det å leve bærekraftig om å redusere. Redusere fra fire kjøttmiddager til en eller to, redusere det å kjøpe nytt istedenfor brukt. Dette er enkle tiltak man kan gjøre for å leve mer bærekraftig, selv om vi nordmenn er travle mennesker med skole, jobb og treninger, er det viktig at vi tar oss tiden til å legge til rette slik at fremtidens hverdag blir mindre travel.

Dagens ungdom er blitt mer og mer opptatt av hvordan klimaet utvikler seg. Vi har blitt mer og mer miljøvennlige, hvert fall når vi ser alt det som skjer i verdensbilde når det kommer til klima. Hva med de voksne da? Det er jo mange voksne som bidrar, og bryr seg, men det som virkelig skremmer er de som tar avstand og tror at vi ikke kan gjøre noe. Det er det nemlig.

LES OGSÅ: Klima-NM og elevenes mopedbruk

LES OGSÅ: Til høsten skal «alt» handle om bærekraft på denne skolen

Det er jo nesten som et lite paradoks. Ser vi på måten de eldre levde på, hadde de jo egentlig en bærekraftig levemåte. Det var vanlig å arve, reparere og spise opp maten sin. Disse vanene har sakte forsvunnet fra samfunnet. Nå er de på vei tilbake igjen. Kanskje det er det som er en av faktorene til denne klimaangsten. Det vi må ta oss tiden til å legge ned disse vanene igjen, mens de eldre allerede har de i blodet. Med det i bakhodene, forstår vi kanskje mer hvorfor de eldre tar det mer med ro når det kommer til klima.

Vi som samfunn må bite tennene sammen og ta inn de mer bærekraftige vanene igjen. Hverdagen må forandres, vi kan ikke lenger bli sugd inn i fristelsene. Vi må redusere, og det betyr mer selvkontroll. Vi må begynne å tenke på konsekvensene av våre handlinger. Vi må begynne å tenke på hva vi kan gjøre for at de neste generasjonene skal leve et godt liv med et godt klima rundt seg. Så da stiller vi deg spørsmålet: Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Torsdag arrangerer NTNU og Adresseavisen sitt tredje klimatoppmøte – denne gangen for unge. Frem mot møtet publiserer vi debattinnlegg med unge stemmer i klimadebatten.

På forsiden nå