Debatt:

Professor svarer etter kritikk: Hva skal vi skatte av i fremtiden?

Det er trist om en unødvendig konflikt mellom by og distrikter forhindrer en skattepolitikk som er bedre for miljø og sysselsetting, skriver Steinar Holden.  Foto: UiO

Saken oppdateres.

I Adresseavisen 8. februar har Mathias Sellæg et kraftig angrep på min kronikk i Dagens Næringsliv. Jeg argumenterte for mer skatt på bruk av natur, slik Grønn skattekommisjon har foreslått, og for å bruke skatteinntektene til å senke skatten på lave arbeidsinntekter. Sellæg kritiserer meg for ikke nevne «urban kapitalopphopning og superprofitt» fra økte boligverdier som merskatteobjekt.

Jeg er enig med Sellæg i at boligverdier også bør skattlegges. I andre avisinnlegg har jeg argumentert for eiendomsskatt og for at boliger burde gis en høyere verdsetting i formuesskatten. Men det ble det ikke plass til i denne kronikken.

LES OGSÅ: Min beste investering i et langt liv som skogeier er kjøpet av en bolig i Oslo

Derimot mener jeg Sellæg er på feil spor når han går mot skatt på bruk av natur av hensyn til distriktene. CO2- og andre miljøavgifter, og naturavgifter, vil dempe presset på vår felles natur. Det er bra for alle, uansett hvor vi bor. Noen slike skatter vil ramme distriktsnæringer, men distriktene bør også få sin del av inntektene. En grunnrenteskatt på havbruk vil kunne gi betydelige skatteinntekter, og det ville være rimelig om en andel av dette tilfalt den regionen som bruket er i. Lavere skatt på lave arbeidsinntekter vil styrke sysselsettingen, ikke minst i distriktene.

Det er trist om en unødvendig konflikt mellom by og distrikter forhindrer en skattepolitikk som er bedre for miljø og sysselsetting, og som gir det offentlige en andel av ekstraordinære inntekter fra bruk av våre felles naturressurser. Et slikt utfall vil alle tape på.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå