Debatt - Ungdommens Klimatoppmøte Trøndelag:

En stilfull tragedie

Framtiden i våre henders studentlag i Trondheim. Ragnar Dreier, Nanna Borgnes, Liv Hjartsjø, Ane V. Flå, Eva K. Hammer, Hanne M. Hamre og Sigrid E. Sand (innfelt).  Foto: privat

Saken oppdateres.

Ifølge FN-organet UNCTAD (SN-konferansen for handel og utvikling) står klesindustrien for åtte prosent av det globale klimagassutslippet, det vil si mer enn all fly- og sjøtrafikk i hele verden. Samtidig er «bærekraftig» mote blitt den nye moten. Dessverre synes bærekraft å være uforenelig med moteindustrien, noe som er en tragedie for både kultur- og arbeidsliv.

Selve produksjonen av klærne står for 80 prosent av utslippene. Videre skal klærne fraktes, vaskes og kastes. Produksjonen er preget av materialsvinn, mens bruken preges av enorme utslipp av mikroplast. I tillegg krever produksjonen store mengder vann, cirka ti fulle badekar med vann trengs for å produsere en enkel t-skjorte!

LES OGSÅ: Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Likevel ser det ut som bransjen ønsker forandring. De har nemlig selv etablert «Copenhagen Fashion Summit», en årlig konferanse i søken på løsninger på utslippsproblemet. Flere motehus hiver seg på bølgen. Men gitt at alle motehus i hele verden begynte klesproduksjon med minimalt utslipp, kanskje til og med tekstilgjenbruk, ville motebransjen da bli bærekraftig? Nei, mener Framtiden i våre hender Trondheim studentlag. Det gjør dessuten bransjen selv. Morgens Werger (58), kommunikasjons- og bærekraftsdirektør i Bestseller, sa selv i Dagens Næringslivs magasin D2: «Det eneste som virkelig er bærekraftig, er produktet som ikke produseres».

LES OGSÅ: To skoler i Trondheim er best på klimakutt i Norge

Ser vi bort fra klimagassutslippene og over på hvordan bransjen påvirker oss mennesker, blir ikke bildet noe penere. - Når forskere lager grafer over lykkefølelsen hos mennesker som kjøper billige klær, viser det seg at de er på sitt gladeste akkurat idet de står ved kassen og skal til å kjøpe, sier professor Dilys Williams (50) ved Centre for Sustainable Fashion i London. Altså gir selve kjøpet oss mer glede enn det plagget i seg selv gir. På den andre siden representerer de fleste klesplagg en arbeidshverdag for fabrikkarbeidere vi selv ikke hadde godtatt; lange arbeidsdager, lav lønn og dårlige arbeidsforhold.

Imidlertid mener vi ikke utslippene og smerten bak en enkelt t-skjorte er det som gjør bransjen til verstingen den er. Hovedproblemet og elefanten i rommet på Copenhagen Fashion Summit, er omfanget av produksjonen og den syke fast-fashion-kulturen. Bransjen legger selv opp til at forbrukeren skal handle ofte. Billig og ofte. Dagens motebilde handler om stadig fornying, mens bærekraft handler om bevaring.

LES OGSÅ: Klima-NM og elevenes mopedbruk

LES OGSÅ: Til høsten skal «alt» handle om bærekraft på denne skolen

Med stadig nye kolleksjoner, med økt velferd og befolkning i verden, vil resultatet være at vi i fremtiden kjøper enda mer klær enn nå. Samtidig kaster nordmenn omlag 23 kilo klær hver i året. Uavhengig av hvor miljøvennlig produksjonen er vil resultatet være langt unna bærekraftig.

Klesbransjen har en rik historie og en viktig plass i dagens samfunn. Kultur, tilhørighet og kunst utspiller seg i spektret av klesvalg. Skulle klesbransjen stoppes opp og vike for miljøhensyn ville misnøyen vært stor, og det er en underdrivelse.

Vi unner klesbransjen og alle oss moteentusiaster en fremtid hvor vi fremdeles kan uttrykke oss gjennom klær og skape arbeidsplasser. Men dagens situasjon er ikke holdbar, ei heller human. Arbeidsvilkårene på bunnen av produksjonskjeden må bedres. Kjøpepresset må ned. Tekstilkvaliteten må opp. Prisene må opp. Og ikke minst kan vi godt bli flere som arver klær fra bestemor.

Torsdag arrangerer NTNU og Adresseavisen sitt tredje klimatoppmøte – denne gangen for unge. Frem mot møtet publiserer vi debattinnlegg med unge stemmer i klimadebatten.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå