Debatt - Ungdommens Klimatoppmøte Trøndelag:

Hvordan skal vi sammen få ned utslippene til Trøndelag? 

I møte med klimautfordringene må alle bidra, både politikere, næringslivet og elevene, skriver Frøydis og Vegard i Ungdommens fylkesutvalg Trøndelag.

- Vi trenger flere skoler som Heimdal videregående, som produserer mer energi enn de bruker, altså skoler som er energipositive, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Gjennom hele 2019 har vi sett hvor opptatt trønderske ungdom er av klimaet. Tusenvis har streiket så vel som brølt for klimaet. Året har virkelig vist oss hvor engasjert trøndersk ungdom er med tanke på klimasaken. På Ungdommens fylkesting 2019 var klima, og spesielt klimabevisste skoler noen av de sakene det var mest engasjement rundt. Vi ønsker derfor å stille spørsmålet: Hvordan skal vi sammen få ned utslippene til Trøndelag?

Frøydis Jørstad 

Vegard Sem 

DEBATT-PODKAST: - Klimanyheter er nesten angstfremkallende

Trøndelag er en foregangsregion når det kommer til skolebygging. Det trønderske næringslivet har vist at man kan bygge skoler som er miljøvennlige og fremtidsrettet. Vi trenger flere skoler som Heimdal videregående som produserer mer energi enn de bruker, altså skoler som er energipositive. En bærekraftig skole bør bygges i tre og helst av kortreist tømmer. Dette fordi bygg i tre er fornybare og binder CO2.

Hvordan skolene bygges er svært viktig, men miljøbevisste valg må også være en del av elevenes skolehverdag. Et av de store problemene for vår generasjon er marin forsøpling. Dette er også et problem i Trøndelag, og vi er nødt til å redusere plastforbruket vårt. For å få til dette er det viktig at politikerne legger til rette for at elevene kan kildesortere på skolen, og komme seg til skolen på miljøvennlig vis. Alle kan gjøre litt for klimaet om det er tilrettelagt for det og her må politikerne ta ansvar.

LES OGSÅ: Disse to skolene er best på klimakutt i Norge

For å bygge et miljøvennlig fylke, trenger vi miljøvennlig mat. Kantinene i videregående skole bør benytte seg av lokalproduserte råvarer fra trønderske bønder. Lokal mat er primært både pakket og produsert i Trøndelag. Maten er transportert over mindre distanser, og er dermed mer miljøvennlig enn importert mat. For at vi skal redusere klimaavtrykket kantinene utgjør bør derfor maten kantinene server komme fra Trøndelag. Et annet viktig aspekt er matsvinn. Ifølge Østfoldforskning sin rapport fra 2017 kastes det over 380.000 tonn fullt spiselig mat i Norge hvert år. Trøndelag må også bidra til å redusere matsvinnet, og derfor er det viktig at overskuddsmat fra kantiner spises snarere enn kastes. Derfor mener vi at overskuddsmaten fra kantinene i videregående skole bør gis bort til hybelboere. På denne måten reduserer vi matsvinnet, samtidig som vi gir hybelboere et godt og næringsrikt måltid.

LES OGSÅ: Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Alle disse tiltakene bidrar til å redusere klimaavtrykket til Trøndelag. I møte med klimautfordringene må alle bidra, både politikere, næringslivet og elevene. Politikerne må legge til rette for at det skal være enkelt å ta miljøbevisste valg i hverdagen. Næringslivet må bidra med nytenkende og bærekraftig teknologi for skolebygging i fremtiden. Samtidig må elevene være bevisste på hvilke valg man tar, og hva slags innvirkning disse har på klimaet. Dette er ikke hele løsningen, men det er et par skritt i riktig retning.

Torsdag arrangerer NTNU og Adresseavisen sitt tredje klimatoppmøte – denne gangen for unge (fullbooket!). Frem mot møtet publiserer vi debattinnlegg med unge stemmer i klimadebatten.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå