Bør menn sitte når de tisser?

Hvordan menn ter seg på toalettet, bør være en privatsak. Temaet hører i alle fall ikke hjemme i seriøse medier. Men slik tenker ikke folk i NRK P1.

P1-sjef Bjørn Tore Grøtte uttalte i fjor at bakgrunnen for endringene i programmet var at de ønsket videreutvikling av radiokanalen. Ikke til det bedre, mener vår lørdagsspaltist.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Red.anm.: I denne kommentaren kom spaltisten i skade for å blande sammen to radioprogram, se rettelse nederst i teksten.

I mitt etter hvert lange liv har en viktig del av morgenritualene vært å slå på radioen nesten før jeg har våknet. Jeg måtte vite hva som hadde skjedd mens jeg sov, om verden fortsatt bestod. Radioen har tatt meg inn i våken-livet og satt hjernevinningene i gang igjen, etter at det ubevisste sjelsliv har herjet fritt i drømmer eller mareritt.

Siri Wahl-Olsen  Foto: Espen Bakken

Det har vært godt å våkne til lyden av NRK. Jeg har elsket radioen og NRK, kringkastingen har stått for god journalistikk og mye bra underholdning. Det har vært kvalitet. I oppveksten tok radioen meg gjennom kjedelige timer når jeg var syk. Jeg lyttet til alt som ble tilbudt - nyheter, barnetimen for de minste, Stavangerensemblet, musikk fra Godværsparken, morgengymnastikk, været til sjøs, skipsposisjoner og fiskerimeldinger.

LES OGSÅ: NRK P1 legger ned radioprogram etter 38 år

Ja, til og med noteringer fra Oslo børs var en del av den åndelige føden mens jeg lå og ble frisk. Jeg visste at utpå ettermiddagen tok det seg opp igjen, og jeg kunne glede meg til program med innhold som jeg likte. Til og med programposten «Storting og styringsverk» kunne være interessant den gangen munnrappe politikere slo til med rammende replikker. Riktig bra ble det da NRK fra 60-tallet og utover frisknet til og kom med ungdomsprogram og «Ti i skuddet». Dette var i den tiden vi bare hadde én kanal og NRK forsøkte å leve opp til kravet om å gi noe til alle. En seriøs allmennkringkaster.

Nå, flere tiår senere, blir jeg nesten syk av å høre på radio, særlig P1, kanalen jeg trodde var NRKs flaggskip på radiobølgene. Jeg slår fortsatt på radioen om morgenen, men når jabberne overtar etter nyhetene, blir jeg ofte så irritert at jeg bare må slå dem av igjen. Stillhet i heimen kan være mer helsebringende enn timevis med knising, vitsing og private betroelser fra prateparet i studio, naturligvis stadig avbrutt av mer eller mindre likegyldig musikk.

Da et radiopar (det er tidens hovedkonsept: Hun og han som småprater om alt som faller dem inn) før jul i det engang så innholdsrike og hørbare «Norgesglasset» hadde menns stilling på do som et gjennomgangstema, tenkte jeg: Nå er bunnen nådd. Burde de sitte, eller var det greit at de stod? Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører. Fordeler og ulemper ved de to alternativene ble grundig drøftet, og her dryppet ingen dråpe ukommentert. Kravet om lytterkontakt ble ivaretatt ved at de som orket å engasjere seg, kunne sende inn sine meninger på sosiale medier.

LES OGSÅ: NRK kutter ut ettermiddagssending fra Steinkjer

Mange gjorde det. For alt jeg vet, ble innslagene og responsen oppsummert av redaksjonen som en suksess. For meg ble tissedebatten et symptom på forfallet i radiokanalen.

Fra nyttår kom det endringer. P1 skulle fornyes. Jeg blir alltid skeptisk når medieledere snakker om «fornyelse». Det betyr ofte «forenkling», for ikke å si fordumming av lesere, seere og lyttere. Slik fornyelse blir ofte gjort i forsøk på å nå ungdommen, de som uansett ikke forholder seg til etablerte, tradisjonelle medier. Mens de som faktisk er trofaste mot mediene, mister mye av det de setter pris på å lese, høre eller se.

Mine bange anelser har så langt slått til. «Her og nå», et dyktig laget nyhets- og aktualitetsprogram med journalistisk nerve, ble kuttet ut. I stedet fikk vi et kortere «Dagens» med en fast programleder som åpenbart skal bygges opp som merkevaren lytterne skal få et personlig forhold til. Han jobber i alle fall etter journalistiske kriterier, men alltid ispedd mye listepop. Vi har fått snakke-høyt-posten «Landsmøte», programmene heter noe med «åpent» til alle ukens tider, «opptur» og jeg vet ikke hva.

LES OGSÅ: I sommer ble det klart at også «Norgesglasset» blir lagt ned

For en trofast radiolytter er det blitt mest nedtur. Det er prat, prat, prat, det meste tanketomt tøv. Programlederne har plutselig bare fornavn. Slik skal de bli våre nære «venner». Jeg lurer på om alle «jabb-saftene» er journalister, om de egentlig er yrkesstolte mediefolk som blir presset til å legge seg på den banaliserende linjen. Det er i tilfelle en hån mot en yrkesgruppe som det stilles helt andre krav til enn bare å la skravla gå.

Ja, jeg vet godt at jeg kan skru av hvis jeg ikke liker det jeg hører. Eller jeg kan skru over til andre kanaler med mer spesialisert innhold. Seniorkanalen P1+, for eksempel. Den har jeg prøvd, men den er uutholdelig å lytte til i lengden, med repriser, bittesmå nyheter, alle tiders blinkskudd med for lengst henfarne schlager-stjerner, ønskekonsert og generell mimring. Motstykket er P2 med det aktuelle Dagsnytt atten som høydepunkt. Ellers kan kanalen bli vel tørr i det lange løp. Jeg kan velge mellom å bli sportsidiot eller nyhetsjunkie, MP3 er jeg for gammel for, NRK Klassisk eller Jazz blir for ensformig. Og NRK Super har jeg vokst fra.

LES OGSÅ: Ble rik på DAB-radioer

Jeg ønsker meg ikke tilbake til tiden med «mussa på stampen» og bølgehøyde i Biscayabukta. Men det ligger et hav av muligheter mellom etterkrigstidens folkeopplysning og dagens radio. For at vi skal lytte til, ikke bare høre på radio, trenger vi innhold som føles viktig, engasjerende, interessant og veldig gjerne morsomt.

Det er trist at radioens hovedkanal i stor grad består av verbal muzak som bare bidrar til å gjøre oss dummere. Eller enda verre, baserer seg på at vi allerede er idioter.

siriwahlolsen@gmail.com

Rettelse lagt inn 25. februar: Omforladels, Norgesglasset!

I lørdagens kommentar om det jeg mener er et forfall i mye av det NRK sender på P1, har jeg kommet i skade for å gjøre det nå nedlagte Norgesglasset urett. Det viser seg at jeg har forvekslet programmet jeg ofte lyttet til, og med glede, med Østlandssendingen. Det er også P1. Sistnevnte kan komme inn på dab-radio, pc eller mobil, dette skjer noen ganger automatisk, ifølge redaktør Line Gevelt Andersen. Jeg beklager forvekslingen overforjournalistene som stod bak Norgesglasset.

Men ellers tyder den massive responsen jeg har fått på mail, sms, Facebook og direkte henvendelser på at jeg ikke er alene om å være misfornøyd med utviklingen i P1. Gjennomgangstema i kommentarene har vært som følger: - Jeg orker ikke mer. De undervurderer lytterne med all pludringen. Jeg skrur av.

Noe å tenke på for kanalledelsen? Selv store og mektige NRK trenger vel de lytterne de kan få?

På forsiden nå