Debatt:

Hun jobber med risikoutsatt ungdom: Når rusreformen kommer, følger kompetanse også med?

Vi skylder de unge en åpen og ærlig debatt: Kunnskap må følge med en endring av lovverket, skriver debattanten.  Foto: privat

Saken oppdateres.

Rusdebatten pågår i aller høysete grad rundt oss. Bare så det er sagt: Jeg hilser hjelp i stedet for straff velkommen.

Sterke røster slåss om å vinne frem med sitt budskap før toget går. Det virker som om at et høyhastighetstog er eneste alternativ og at vi har liten tid å miste. Og når ting går fort, kan ting bli avglemt. Avkriminalisering og legalisering sauses inn i hverandre i en debatt som for mange er uoversiktlig og lite klargjørende for å kunne ta gode valg. Som førsteamanuensis for faget «Ungdom, rus og avhengighet» ved NTNU i Trondheim og 14 års erfaring fra rusfeltet er jeg vel vitende om et presset helse-, sosial- og utdanningssystem, som skal møte det økte behovet der ute for hjelp og kunnskap. Skoen trykker særlig for rus og psykiatrifeltet.

LES OGSÅ POLITIETS KRONIKK: Bekymret etter rusutvalgets rapport

LES OGSÅ: Rusreformutvalgets rapport (ekstern lenke)

Ungdommene våre misforstår også hovedpoenget med debatten, ukentlig snakker jeg med ungdom og foreldre hvor diskusjonen går i hvorvidt cannabis er lovlig eller ikke. Nei: Rusreformen er ikke legalisering av rusmidler, og denne informasjonen må tydeliggjøres og komme ut til samfunnet vårt sammen med en endring av loven. For slike misforståelser er ingen av oss tjent med. Og informasjonen må også til andre som jobber med ungdom, ungdommene selv, foreldre og idrettsorganisasjoner samt fritidstiltak må få denne kunnskapen. I all tilgjengelig informasjon der ute, er det ikke lett å finne kunnskap som er til å stole på.

LES OGSÅ: Norge må ikke senke terskelen for narkotikabruk blant unge

På mitt eget kurs er det økende ventelister hvert eneste år. Det er et av få kurs i landet som tar for seg ungdom og rus. Nå ønsker jeg en felles innsats for å øke kunnskap om rus på nasjonalt nivå. Vi trenger det som foreldre, som ungdom, som trenere, lærere, sykepleiere, helsefagarbeidere, psykologer, miljøterapeuter og arbeidere. Alle skriker etter mer kunnskap om rus, rusmidlenes virkning og deres funksjon. Vi skylder de unge en åpen og ærlig debatt: Kunnskap må følge med en endring av lovverket. Vi skylder å gi dem muligheten til å ta gode og informerte valg. Og ikke minst må de ivaretas på en god måte mens de selv er i utvikling. En ungdomshjerne trenger det. De må få mer fakta og de må få innføring i hva rus gjør med hver enkelt av oss.

LES OGSÅ: Endelig håp om en ny ruspolitikk

Våre holdninger til rus og bruk endrer også av våre individuelle og kollektive behov. Når behovet for rus er økende, er det kanskje lettere å akseptere holdninger som tillater et økt bruk. Hvorfor spør ingen i disse debattene om hvorfor vi har så stort behov for rus i alle samfunnslag og aldre? Hvorfor spør ingen hvorfor det stadig er et økende behov for å velge rus som løsning på ulike utfordringer i samfunnet vårt? Anslagsvis 20 milliarder brukes årlig i Norge på alkoholrelaterte skader og utfordringer. Vel vitende om at innføring av nye rusmidler ikke vil begrense denne bruken, er spørsmålet mitt: Hvordan skal vi ta tak i dette?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå