Debatt:

Statsråden svarer Adresseavisen: Kommunereformen er ikke over

Adresseavisen tar til orde for tydeligere statlige føringer i kommunereformen. I denne stortingsperioden er ikke det aktuelt, skriver kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Det viktigste er ikke kommunekartet, men kommunenes evne til å levere gode tjenester til innbyggerne. Derfor må kommunereformen fortsette. I en leder 18. januar stiller Adressa seg bak Jørn Rattsø og Geir Vinsands foreløpige dom over kommunereformen. Med god grunn – de har mange gode poenger. Kommunereformen har hittil ikke bidratt godt nok til sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsområder i byene. Det er fortsatt for mange små kommuner. Og det er for store forskjeller mellom kommunene – noe som gjør det vanskelig å overføre flere oppgaver til kommunene.

Stortinget har bestemt at lokale initiativ og frivillighet skal ligge til grunn for kommunereformen i denne perioden. Det forholder regjeringen seg selvsagt til. Samtidig har frivillighetslinjen gjort det vanskelig å ha en helhetlig tilnærming til reformen og å sikre en effektiv gjennomføring.

LES LEDEREN: Kommunereformen har ikke gjort Norge bedre

Rattsø og Vinsand mener at kommunereformen har vært mislykket på grunn av manglende statlig styring og tvang. Det er jeg uenig i. Og det er jo spesielt å få kritikk fra noen som er for kommunereform, når vi har gjennomført den største kommunereformen siden 1965. 119 kommuner har blitt til 47 nye. De aller fleste hadde gjensidige vedtak, mens ti kommuner ble slått sammen av Stortinget. Mange steder har vi fått større kommuner med bedre forutsetninger for å levere gode barnehager, skoler og helsetjenester – og flere av dem har brukt sammenslåingen til å digitalisere gamle systemer og utvikle mer innovative løsninger til innbyggerne.

Vi vet at Kommune-Norge står overfor store utfordringer fremover. Klimaendringene skal begrenses. Bærekraftsmålene skal nås. Flere pensjonister skal forsørges av færre i yrkesaktiv alder. Og flere og mer komplekse tjenester skal finansieres av stadig mindre oljepenger og strammere budsjetter.

LES OGSÅ: Kjøle, tufse greit å bli trønder

Disse utfordringene vil treffe de små kommunene først og hardest. 120 kommuner har færre enn 3000 innbyggere. For mange av dem er utfordringene ikke et fremtidsscenario. Det er en realitet. I januar kunne vi for eksempel lese om Mina (2) i Aftenposten, som er ett av seks barn i sitt årskull i Berlevåg. For 30 år siden talte årskullet i samme kommune 28 barn. Samtidig har den store etterkrigsgenerasjonen gått av med pensjon.

Partiene på venstresiden hevder at små kommuner kan klare seg fint alene. Det er i beste fall naivt. Og det er innbyggerne som taper på det: Barna som risikerer å få et dårligere barnehagetilbud, de eldre som risikerer å få færre varme hender i eldreomsorgen, og de ansatte i kommunen som ikke får utvikle seg og sparre med kolleger i et godt fagmiljø.

LES MER: Kan tape millioner på sammenslåing

Det sier seg selv at fagmiljøet innen psykologi, juss eller plan og bygg er mindre i en liten kommune enn en stor kommune. Da er det ikke lett å tiltrekke seg barnefamilier der begge foreldrene kan få brukt sin kompetanse. Samtidig skal alle kommuner løse de samme oppgavene og levere de samme tjenestene, uavhengig av størrelse. Hvis folk skal få de tjenestene de forventer og fortjener, må kommunene ha store nok fagmiljøer til å sette dem i stand til å levere.

Regjeringen har ikke et mål om å endre samfunnet gjennom å tegne et nytt kommunekart. Faktum er at samfunnet er endret, og det gjør at også politikken må tilpasses en ny tid. Norge er annerledes i 2020 enn den tiden da vi gikk i banken og betalte regningene over disk, sendte brevpost, leste papiraviser og leverte søknaden om skoleplass på kommunekontoret.

LES OGSÅ: Kommunen forsvinner, men bygda består

Med tingenes internett, kunstig intelligens og neste generasjons mobilnett, er det grunn til å tro at samfunnet vil fortsette å endre seg i årene som kommer. Da trenger vi politikere som ser fremover, ikke politikere som ser seg lengselsfullt tilbake og håper at det snart går over. For enkelte er det åpenbart viktigere å konservere en utdatert kommunestruktur, enn å sette befolkningens behov først og danne grunnlag for attraktive kommuner og tettsteder.

Adressa tar til orde for tydeligere statlige føringer i kommunereformen. I denne stortingsperioden er ikke det aktuelt. Reformen må fortsatt være basert lokale initiativ og prosesser. Jeg oppfordrer derfor flere kommuner til å ta nabopraten, til å utnytte de økonomiske insentivene som finnes, og til å lære fra de sammenslåtte kommunene som allerede har lyktes.

Hvis vi over tid ser at kommunestrukturen ikke endrer seg i takt med samfunnet, og dermed blir et hinder for å levere gode tjenester i fremtiden, bør det nok vurderes andre tiltak. Fremover håper jeg uansett at partiene på Stortinget setter behovet for gode og sterke kommuner foran det politiske spillet. For folk flest er det jo ikke antall rådhus som betyr noe, men antall lærere, psykologer, jurister og hjemmesykepleiere.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå