Debatt:

Tilsynslegen reiste klage mot navngitte personer og skal berømmes for det

Jeg har et håp om at en uønsket hendelse på et sykehjem kan føre til en diskusjon om tid og kompetansekrav i helsevesenet, skriver overlege Frode Skanke.  Foto: Terje Visnes

Saken oppdateres.

Adresseavisen har den senere tid hatt flere oppslag relatert til en hendelse på Munkvoll helse-og velferdssenter der en 92 år gammel pasient døde. Jeg har to motiv for å kommentere denne saken. Det første er å støtte en kollega. Vi leger er kanskje ikke de flinkeste til å spørre en kollega: Hvordan har du det egentlig? Det kan være ensomt å være allmennpraktiker. Det er spesielt ensomt hvis man anklages for å ha gjort feil.

LES OGSÅ: Konflikten har vært utmattende

Medisin er et fagområde med noen absolutte sannheter, men der leger må gjøre individuelle vurderinger i forhold til behandling. Risikoen for å gjøre feil er størst når arbeidsvilkårene reduserer muligheten for å gjøre en god jobb. Dette gjelder på sykehus, i allmennpraksis og på sykehjem.

Med erfaring fra sykehus og fra allmennpraksis vil jeg hevde at allmennpraksis kanskje er den vanskeligste spesialitet av alle spesialiteter. En allmennpraktiker må holde seg oppdatert innenfor mange fagområder i rask vekst. På sykehus er du en del av et større kollegium. Fagområdet er avansert, men allikevel begrenset.

LES OGSÅ: Når er nok egentlig nok fra helse- og velferdsdirektør Helge Garåsen?

Helsetilsynet plasserer ansvar der det hører hjemme i denne saken, nemlig hos de som sitter med ansvar for organisering av legetjenesten. Legen får ingen advarsel. Man retter ikke baker for smed.

Jeg skrev i 2018 jeg en kronikk i Adresseavisen under tittelen: « Gi helsepersonell tiden tilbake». Hovedbudskapet var at helsepersonell må få større innflytelse på rammevilkårene for egen virksomhet. Vårt helsevesen er fortsatt i stor grad styrt ut i fra «new public management filosofi». Etter min mening overstyrer krav til effektivisering og rasjonalisering ofte våre faglige argumenter. Vi må kreve tiden tilbake. Vi vil ikke gå på akkord med de verdiene vi ønsker å stå for. Jeg tror de fleste leger ønsker å bruke mer uforstyrret tid på sine pasienter. Ansatte i hjemmetjenesten ønsker ikke hastig å forlate et ensomt gammelt menneske som ønsker tid til en liten prat.

LES OGSÅ: Kritikken fra Helsetilsynet rammer hardt

Jeg prøvde i kronikken å ta et oppgjør med «de usynlige». De legger premissene for hvordan vi som helsepersonell skal jobbe. Det er administratorer, planleggere og politikere blant disse og vi finner dem på mange nivåer. I denne saken er de synlige. Tilsynslegen reiser klage mot navngitte personer og skal etter mitt skjønn berømmes for det. For min del handler det om at det dessverre er nødvendig at denne type saker reises for at endring skal kunne skje. Vi må få belyst om varsler blir fulgt opp og de vilkår helsepersonell jobber under. Dette ikke minst av hensyn til våre pasienter.

LES OGSÅ: Garåsen var inhabil da han orienterte kontrollkomiteen

Kommunalpolitikere i Trondheim er også blant «de synlige» og jeg tror de har de beste intensjoner om å bedre forholdene. Samtidig er det de som legger de økonomiske rammene som administrasjonen må forholde seg til. Varslere blir ofte møtt med svar fra politikere og byråkrater om at rammene er som de er og at man må jobbe enda raskere og smartere. Kanskje har varsleren rett?

Jeg har et håp om at en uønsket hendelse på et sykehjem kan føre til en diskusjon om tid og kompetansekrav i helsevesenet. Jeg har et håp om at en vanskelig sak for en kollega kan medføre at helsepersonell får bedre arbeidsbetingelser med de positive konsekvensene dette vil ha for de pasientene vi skal betjene. I tilfelle lå det en mening i det som var uønsket.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå