Debatt:

Rettferdig pensjon? Hvor ufin går det an å være?

Lillian Bromseth mener i dette innlegget at beregningen av pensjonen er under enhver kritikk.   Foto: Kristian Helgesen

Saken oppdateres.

Ideen om en folketrygd og folkepensjon for alle dukket fram etter 2. verdenskrig . Endel hadde offentlig pensjon med tvungen pensjonstrekk fra første arbeidsdag. Det var folk ansatt i stat, fylke eller kommune. Endel private pensjonsordninger fans, men tanken om en felles ordning fenget.

LES OGSÅ: Nei, til kutt i alderspensjonen til uføre

Solidaritetstanken var levende, alle skulle omfattes av en folketrygd/pensjon. De som alltid hadde vært yrkesaktive, de som delvis hadde vært det, de som aldri hadde jobba samt den gruppa som av fysiske eller psykiske grunner var utelukket fra arbeidslivet.

Et av spørsmålene som dukket opp var om du kunne ta med deg din offentlige pensjon pluss folketrygdpensjonen den dagen du ble pensjonist. Man landet på at det var urimelig, summen kunne komme over din sluttlønn, og folketrygden skulle jo finansieres.

LES OGSÅ: Vi aksepterer ikke kutt i alderspensjonen for uføre!

De private pensjonene kunne politikerne ikke røre, men den offentlige pensjonen og folketrygden samordnet de. Det landet på at cirka to tredeler av sluttlønn var en rimelig pensjon. Overskytende pengesum ble samordnet med støtte i Samordningsloven 1957. Folk med tvunget pensjonstrekk gjennom et langt yrkesliv regnet med å få sine sparepenger utbetalt pluss renter den dagen de slutta i jobben. Etter et langt yrkesliv med full opptjening kunne det bli et pent beløp. Slik gikk det ikke.

Et eksempel tatt fra et menneske med gjennomsnittlig lønn og gjennomsnittlig levestandard. Treårig helsefaglig utdanning med full opptjening på 30 år og med lovlig støtte i Samordningslovens paragrafer regnet man først ut offentlig pensjon, plusset så på folketrygdpensjon og reduserte summen til den utgjorde ca. 66 prosent av yrkesaktiv lønn på sluttdato. Resten ble samordnet, hvilket i dette tilfellet utgjorde rundt 10 000 kroner per måned. Det er denne pensjonistenes solidariske bidrag til mor Norge, 120 000 kroner per år.

LES OGSÅ: Det blir ikke mange sydenturer for én krone

Rettferdig? Tjaa, her kommer levealder inn i bildet. Dør du etter et par år som pensjonist, eller blir du så gammel at du har «brukt opp» dine innbetalte pensjonstrekk? Men når finansministeren kaster seg over pensjonistene som utmerkede mobbeoffer, da anbefaler jeg lesing av Samorningsloven 1957 og Folketrygdloven 1975. Og hva pensjonisten utgjør av gratis dugnadstimer i aller bygder og byer, det er ikke småtteri. Hvor ufin går det an å være?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå