Debatt:

Tre misforståelser om kommunens nei til Ungdata

Camilla Trud Nereid svarer på kritikk etter at kommunen trekker seg fra Ungdata-programmet.   Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Den første misforståelsen er knyttet til professor Stensengs påstand om at kommunen er av den oppfatning at å besvare Ungdata vil gi ungdom «langvarige psykiske mén». Det er en oppfatning vi aldri har gitt uttrykk for. Men vi mener derimot at Ungdata gjennom sine spørsmål bidrar til å forsterke et allerede sterkt fokus på psykisk uhelse som den viktigste identitetsmarkøren hos ungdom.

LES OGSÅ: Trondheim trekker seg fra stor undersøkelse – mener den bidrar til at unge ser negativt på livene sine

Den andre misforståelsen er knyttet til professor Stensengs påstand om at vi ikke vil kunne se virkningen av oppvekststrategien Stein saks papir, uten å ha tilgang til aggregerte data fra en anonym undersøkelse. Det er feil. Vi vil kunne se virkningen gjennom ungdommens egne fortellinger og gjennom kunnskapen innhentet fra de over 6000 ansatte på oppvekstområdet som hver dag møter barn og ungdom, miljøarbeidere, helsesykepleiere, lærere, barnevernpedagoger, spesialpedagoger, sosiallærere, rektorer, kommunepsykologer, etc.

Adresseavisen mener: Dumt å droppe ungdomsundersøkelse

Den tredje misforståelsen er professor Stensengs egen. Han hevder at det ikke er noe motsetningsforhold mellom Ungdatas sårbarhetsfokus og en styrkebasert tilnærming. Der er jeg helt uenig, vi bør slutte å alltid koble psykisk helse til psykiske plager. La oss heller etterspørre ungdoms ressurser og hva som gjør dem glad. Det gjør vi gjennom en egen undersøkelsen vi har utviklet i samarbeid med NTNU, som oppfølging av oppveksstrategien. Der gir vi ungdommen anledning til å dele mestringsopplevelser og beskrive positive relasjoner. Slik kan vi styrke ungdommens selvtillit og framtidsoptimisme. Det er slik kommunen ønsker å drive sitt folkehelsearbeid.

Man trenger ikke gå til tabloide medier for å se hvilket fokus Ungdata gir. Et utvalg overskrifter fra Ungdatas egen presentasjon av resultatene for 2019 viser det tydelig nok: «Færre ungdommer trives på skolen», «Mindre framtidsoptimisme blant ungdom», «Stress, press og psykiske plager blant unge». At det fra et forskningsperspektiv er uheldig å bryte en tidslinje, er ikke et argument for fortsatt deltakelse i en undersøkelse vi mener bidrar til svartmaling av ungdoms liv og fremtid.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå