Debatt:

Lektor støtter Ungdata-exit: Det du lyser på med lommelykt, er det du ser

Spør du noen mange nok ganger om hvor ofte det gjør vondt, gjør det etter hvert vondt, skriver Anders Holstad Lilleng.   Foto: Kjell A.Olsen

Saken oppdateres.

Det du lyser på med psykologiens lommelykt, er det du ser.

«Trondheim kommune har svake faglig argumenter for å droppe Ungdata-undersøkelsen,» skriver Frode Stenseng, professor i pedagogisk psykologi, og hevder at kommunaldirektør Camilla Trud Nereid mener at 10-15 spørsmål til ungdom om psykisk helse vil gjøre dem betydelig mer syke. For ordens skyld: Kommunaldirektøren sa at undersøkelsen har et overveiende negativt fokus, og den bryter derfor tydelig med det skolen ønsker, nemlig å hjelpe barn og unge til å bygge selvtillit, takle motgang og medgang, og å glede seg over livet.

Eller for å bruke en metafor fra MOT: Det du lyser på med en lommelykt, er det du ser.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Tre misforståelser om Ungdata

Psykologiens lommelykt. Det kan se ut som at Stenseng ikke fikk med seg innlegget ph.d.-stidpentiat Janne Lund hadde i januar:

- Ungdom og psykisk helse er et tema «alle» vil snakke om. Og jeg tenker at vi kanskje burde fokusere mindre på det. Kan det være at noe av alt det vi gjør for å hjelpe, ikke er en hjelp i det store bildet, men at hjelpen er problemet, spurte hun retorisk på forskning.no.

I «Den terapeutiske kultur» skriver psykolog Ole Jacob Madsen om hvordan psykologien har beveget seg langt ut over sine rammer og infiltrert omtrent alle deler av samtidskulturen vår. Igjen: Vi leter i mørket med psykologiens lommelykt for å finne problemer vi kan løse med psykologiske strategier, når vi kanskje burde brukt andre.

LES OGSÅ: Trondheim trekker seg fra stor undersøkelse - mener den bidrar til at unge ser negativt på livene sine

Undersøkelser. I motsetning til andre undersøkelser i skoleverket, gir ikke Ungdata lærerne redskaper til å løse utfordringene den får frem. Klassemiljøundersøkelsen og elevundersøkelsen kan si lærerne noe om vurdering for læring, motivasjon, trivsel og mestringsfølelse, ting de kan hjelpe elevene med, men de er ikke utdannede psykologer.

Positiv forsterkning og å lyse på mestring er noe av de mest verdifulle verktøyene lærere har når de skal hjelpe ungdommene med å bygge selvtillit og takle motgang og medgang. Lommelykten til Ungdata leter etter det motsatte.

Spør du noen mange nok ganger om hvor ofte det gjør vondt, gjør det etter hvert vondt.

LES OGSÅ: Undersøkelse: – Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Livsmestring. Nå skal livsmestring inn i skolen. Kritiske stemmer har bemerket at elever da i tillegg kan føle at de ikke mestrer livsmestringen.

Dette betyr selvsagt ikke at man ikke skal fokusere på psykisk helse i skolen, men det hjelper oss med å forstå kommunens kritiske blikk på undersøkelsen.

Det er verdifullt å kartlegge hvordan det står til, men det ungdommene trenger, er voksne som har tid til å lytte.

Stråmann. At Frode Stenseng, som vel å merke ikke har noen egeninteresse i undersøkelsen, er kritisk, er greit nok. Han er forsker.

Men når han skriver at kommunaldirektøren mener at 10-15 spørsmål til ungdom om psykisk helse vil gjøre dem betydelig mer syke, bruker han lommelykten sin, finner det han vil finne, og serverer det hele som en saftig stråmann. Da er det ikke rart at man blir litt kritisk.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå