Debatt:

Vi mennesker må koble oss på økosystemet igjen: La oss være plagsomme og stille krav

Erica Löfström (i gult) holdt dette innlegget på Ungdommens klimatoppmøte i Trondheim, 13. januar.  Foto: Kim_Nygaard

Saken oppdateres.

Vi lever av naturen. Vi er en del av den. Det er noe med å besøke naturen som er beroligende og som gjør oss mennesker harmoniske. Da jeg var liten var jeg mye ute og seilet. Det var herlig og fritt. Men der ute i skjærgården fantes det noen øyer med store plakater. Øyer det ikke var lov å gå i land på. «No humans allowed.» For meg var det magisk og litt mystisk. Her holder naturen på med noe viktig. Noe den må få holde på med på egenhånd uten at vi mennesker tramper omkring. Jeg innså at vi ikke riktig hørte hjemme der. Det var en tankevekker for meg som barn.

Etter hvert har jeg innsett at vi mennesker ikke står utenfor naturen, men er en del av det globale økosystemet. Problemet er ikke at vi er en del av naturen, men at vi behandler den som en slags gratis godtebutikk der vi kan plukke og velge og vrake som vi ønsker uten konsekvenser. Det begynner vi å merke nå med klimaforandringene.

LES OGSÅ: Se ungdommens klimatoppmøte i opptak

LES OGSÅ: Nå har Sunniva skjønt hva hun kan bruke denne gamle og ødelagte genseren til

Det har lenge vært konsensus om at vi skal gjennomføre det grønne skiftet uten at det skal koste spesielt mye. Vi skal forsiktig ledes til å gjøre de riktige miljøvennlige valgene, gjerne ved hjelp av ny teknologi. Vi skal ikke behøve å endre livsstil, ikke på noen grunnleggende måte.

Forskere og beslutningstakere har prøvd å finne ut hvordan vi skal få til å ”nudge” privatpersoner til å endre livsstil frivillig ved forsiktig å lede oss til å gjøre de rette valgene. Det har ikke fungert – vi har faktisk økt vårt forbruk, og klimagassutslippene har økt i stedet for å minske, også her i Norge.

Men det finnes en voksende gruppe mennesker som ønsker å leve annerledes og som minimerer sitt forbruk og sine klimautslipp. Og det finnes mye vi som individer kan gjøre for å bidra. Vi kan velge miljøvennlige framkomstmidler, altså gå, sykle, kjøre kollektivt, eller kjøre tog, og ikke bruke privatbil eller fly. Som en bonus får vi mosjon og nærhet til naturen. Vi kan også konsumere mindre. Flere av de som kjøper mindre forteller at de har det bedre. En del begynner også å kutte ned på hva de eier av ting.

LES OGSÅ: Se hvordan unge på klimaverksted ser for seg framtida

LES OGSÅ: Stian får plass til alle klærne sine i en bag

Jeg er personlig veldig svak for design. Og det er ok å være glad i ting. Men det er fullt mulig å kjøpe det meste vintage – både klær og møbler – og så kan man jo selv redesigne for det ikke passer helt. Det er ofte fantastisk kvalitet på gamle ting. De er laget for å holde – ikke bare for en person, men for flere.

De siste to årene har vi sett at bruktmarkedet har vokst enormt. Det finnes mengder av grupper på Facebook der man kjøper, selger og bytter brukt. På finn.no har det også fullstendig eksplodert. I tillegg finnes det nye bedrifter og start-ups som kan støtte oss i å endre til holdbar livsstil.

Et område som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden er klimautslippene fra matproduksjon. Hver av oss forbrukere kaster 40 kilo mat per år. Det kan vi selvsagt gjøre noe med. Men det er ikke bare vi som kaster mat. Dagligvarebutikkene kaster masse mat. Men heldigvis finnes det dedikerte «Dumpster Divers» som bruker den maten som kastes i containere bak matbutikkene. Det burde ikke være nødvendig. Maten burde aldri ha havnet i containere.

LES OGSÅ: Klimamålet skjerpes: Kutt på minst 50 prosent innen 2030

LES OGSÅ: To skoler i Trondheim er best på klimakutt i Norge

I påvente av en ny matkastelov som forbyr å kaste fullt brukbar mat, kan vi alle gjøre noe vet bare å kjøpe den maten vi trenger og har tenkt å spise opp. Vi kan også velge å spise mindre kjøtt og vi kan tenke på forpakningen til den maten vi spiser. For det er ikke bare den lille plastikkposen som gjør at det snart er mer plast enn fisk i havet. Se bare på all plasten du har med hjem hver gang du handler. Det er så klart bra å ha med et handlenett hjemmefra i stedet for plastikkposer, men det løser ikke det grunnleggende problemet med plast.

For det handler ikke bare om private valg. Vi må lykkes med å få de fleste til å gjøre de rette valgene. Det er ikke lett, men det blir lettere hvis vi støtter hverandre og gir positive tilbakemeldinger til de som tar vare på klærne og tingene sine i stedet for å kjøpe nytt, de som kjøper brukt, spiser vegetarisk og resirkulerer. Alt dette må vi få til sammen.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

LES OGSÅ: Dette ofrer ungdommene for klimaet

Men – nå kommer jeg tilbake til den øya ute i skjærgården der fuglene hekket og der vi ikke fikk stige i land med seilbåten. No humans allowed. For uansett hvor mye vi som enkeltindivider prøver å omstille livene våre, så er utfordringene så mye større. Derfor er jeg glad for at unge mennesker verden over begynner å sette spørsmålstegn med hvordan vi gjør ting på et mer overordnet, strukturelt plan. Vi må gjøre store forandringer – på kort tid. Og det kommer ikke til å fungere med små forsiktige ett-steg-av-gangen. Vi må gjøre politiske beslutninger om hvordan vi skal ha det. Derfor håper jeg at dere unge har lyst til å fortsette å kreve de store forandringer som vi må gjennomføre.

Som et eksempel så kan man utfordre politikere og dagligvareindustrien og kreve at det ikke skal finnes masse plast rundt maten, at det ikke skal produseres så mye «virgin plastic», men heller bruke resirkulert plastikk som allerede er i omløp. I tillegg så bør vi fjerne all den plasten som flyter rundt og forurenser norskekysten.

Men det her er bare eksempler. Jeg er sikker på at dere kommer på en masse løsninger. Så la oss være plagsomme. Still politikere og næringsliv til ansvar. La oss slutte å behandle naturen som en gratis godtebutikk. Vi klarer dette sammen. Det er mange som støtter dere i blant forskere og bedrifter som jobber for et grønt skifte. Sammen kan vi klare dette.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå