Debatt:

Avviklingen av oljenæringen blir smertefull, men er helt nødvendig

Oljen som Norge eksporterer, inngår ikke i Norges klimaregnskap. Men vi kan ikke gjemme oss bak at andre land brenner denne oljen, skriver innleggsforfatteren.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Forskningens tale er klar: Skal vi ha et håp om å unngå en farlig global oppvarming på mer enn 1,5 grader, må utslipp fra olje og gass minst være halvert i løpet av ti år og så godt som null innen 2050. Om vi ikke ønsker å planlegge en kontrollert avvikling av norsk olje- og gassproduksjon, kan vi ikke ha forstått hva som må til for å unngå en farlig oppvarming – eller så ignorerer vi denne kunnskapen med fullt overlegg.

LES OGSÅ: Equinors klimapanel betyr ikke olje til evig tid

Bare om vi satser på at verden mislykkes med vår tids største utfordring, kan vi forvente å selge større mengder norsk olje om 10, 20 eller 30 år. Den eneste som kan motivere fortsatt ubegrenset oljeutvinning, er et håp om at Norge skal kunne berike seg på at verden eventuelt ikke klarer å styre unna en farlig oppvarming.

Hanno Sandvik, biolog 

Argumentene som nevnes mot avvikling av oljeproduksjon, er (1) at norsk olje og gass er den mest klimavennlige, (2) at Norge ikke kan ta ansvar for å redde hele verdens klima, og (3) at oljenæringen fortjener forutsigbarhet. Imidlertid er ingen av argumentene overbevisende.

(1). Påstanden om at norsk olje- og gassproduksjon er verdens reneste, er en myte som ikke bør spres ytterligere. Blant de 30 landene som har den minst forurensende oljeproduksjonen, som Norge riktignok tilhører, er nemlig forskjellene så små at de drukner i feilmarginen.

LES OGSÅ: Trondheim-forsker leder jobben med å gjøre norsk oljeproduksjon utslippsfri

Enda viktigere: Produksjonen utgjør uansett bare en marginal del av oljens klimaeffekt. Rundt 95 prosent av skaden oppstår idet oljen brennes, ikke under produksjonen. Å erstatte utenlandsk olje eller kull med norsk olje eller gass er derfor en avsporing: Man oppnår ca. hundre ganger større effekt for klimaet ved å redusere forbruket av olje.

(2). Norge kan selvfølgelig ikke oppfylle hele verdens klimamål. Men det er på høy tid at vi kommer i gang med å oppfylle Norges egne klimamål. Alle land må i all hovedsak redusere sitt eget klimaavtrykk, så det hjelper ikke å skylde på at andre land slipper ut mer CO2: Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder CO2-utslipp per hode, som er det eneste meningsfulle sammenligningsgrunnlaget.

Oljen som Norge eksporterer, inngår ikke i Norges klimaregnskap. Men vi kan ikke gjemme oss bak at andre land brenner denne oljen, all den tid disse landene produserer varer til det norske markedet. Hver gang vi kjøper utenlandske produkter, er det vi som er ansvarlig for utslippene. Det norske overforbruket av produkter og for eksempel flyturer må derfor reduseres kraftig, før vi kan påstå at vi har gjort vår del av klimajobben.

LES OGSÅ: Denne klimadebatten orker jeg ikke

(3). Gitt at klimautslippene må være redusert med minst 50 prosent innen ti år og med minst 90 prosent innen 2050, er det en kjensgjerning at det vil bli nedgangstider for oljenæringen. Det eneste som her skaper usikkerhet, er at enkelte fremdeles påstår det motsatte. En konkret og forpliktende nedtrappingsplan vil kunne skape forutsigbare rammebetingelser.

Er man opptatt av forutsigbarhet, kan man heller ikke oppfordre ungdom til å utdanne seg i en næring som langt på vei vil være avviklet før de har kommet halvveis i yrkeslivet sitt. Dagens avgangselever bør i stedet oppmuntres til å satse på en av de mange næringene som vil få et oppsving i tiårene som kommer.

Hvis vi hadde begynt å handle etter den første rapporten til FNs klimapanel (1990), hadde ikke omstillingen til en fossilfri økonomi trengt å bli så brå som den nå må bli. Det er lite tvil om at avviklingen av olje- og gassnæringen vil bli smertefull. Men det er likevel et mye mindre onde enn konsekvensene av en farlig oppvarming.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå