Debatt:

Jeg er ensom, jeg bor på «feil» side av byen

Fredrik føler seg ensom og lurer på om det skyldes at han bor i feil bydel.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Hei kjære verden, nå skal jeg skrive noe jeg burde skrevet for lenge siden. Å være ensom har stor betydning for livskvaliteten til et menneske. Dette setter spor og fører til angst og depresjon. Særlig nå i mørketiden hvor alt blir så mye vanskeligere og tyngre av mørke, snø og vintervær.

LES OGSÅ: Vi trenger et lavterskeltilbud til bønder som sliter

Jeg er ensom. Jeg kjenner meg mye alene både på hverdager og i helgene. Selv om jeg har et nettverk mange ville misunt meg å ha. På tross av dette nettverket, er jeg likevel like mye alene i store perioder, særlig i vinterhalvåret.

Jeg går mye hjemme og kjenner på angst og depresjon. Jeg opplever ikke å bli plaget av at det ringer på døren i tide og utide. Jeg kan ikke huske sist jeg fikk spontanbesøk i leiligheten jeg har bodd i snart syv år. Etter å «endelig» ha flyttet for meg selv sommeren 2013.

Fredrik Trøan Johansen  

Jeg tar så mange initiativ jeg bare kan, slik jeg er rådet til oppveksten, til å initiere sosiale samspill. Men møter ofte veggen og manglende respons fra omgivelsene mine. Føler meg ofte avvist når jeg spør om folk har lyst til å møtes, komme på besøk eller noe annet.

LES OGSÅ: Tove: Jeg føler meg som en kasteball i det offentlige

Jeg skal ikke lyve, jeg savner å omgås folk i mye større grad enn jeg gjør om dagen. Joda, jeg kan alltids ta en tur på stamstedet mitt, eller en ekstra tur på treningssenteret. Og jobb er vel til en viss grad en sosial arena. Men det er alltid på andres premisser og på arenaer der jeg ikke alltid føler jeg oppnår den sosialiseringen som gir meg positiv livskvalitet.

Og jeg savner virkelig å få besøk av de menneskene jeg er glade i og ønsker å omgås oftere. Jeg har en kjempefin leilighet, jeg har tilgang til et knakende fint fellesareal som passer til alle anledninger for sosialt samvær. Og likevel er jeg like ensom hver helg, hver fredag og lørdag samt alle andre dager i uka.

LES OGSÅ: Hjelp ved akutte kriser

En grunn jeg ofte får høre er at jeg bor i feil bydel. Jeg bor for langt unna. Jeg skulle bodd i byen. Men jeg flyttet til Tiller fordi det var det mest og eneste realistiske alternativet da jeg skulle flytte ut fra mitt barndomshjem.

Det gjør vondt å høre at en «grunn» er at jeg bor på feil sted. Det gjør vondt å høre det, at det er en «grunn» til at folk ikke får til å til å besøke meg enten på mitt eller deres initiativ. Jeg kjenner dette utløser en depressiv følelse og en følelse av enorm sorg, at du må bo på «riktig» side av byen for å kunne være sosial og delta i sosiale kretser.

Jeg skal være helt ærlig med dere: Jeg går hele året igjennom og føler mer på ensomhet enn det motsatte. Og jeg er oppriktig talt lei av å måtte oppsøke andre arenaer og være mer sosial på andres premisser enn å få være sosial på mine egne, på min egen arena.

Når du har Asperger, og på grunn av det har lidd i alle år med å passe inn i det sosiale gamet. Og du 20 år etter med massiv mestring og læring, enda ikke opplever full inkludering og sosialisering. Da gir du snart opp å delta i samfunnet og søke nye relasjoner, hender jeg savner tiden før jeg fikk venner. Da var det så enkelt som at ingen kunne skuffe meg og jeg trengte ikke å være redd for å bli glemt igjen og igjen og igjen.

Jeg er ensom.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå