Debatt:

Trondheim kommune svarer på kritikk: Hvem har rett til å kalle seg ekspert?

Rådgiver Ingvild Dahl i Trondheim kommune svarer på hvorfor de bruker vanlige folk i et ekspertutvalg.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

«Vi søker innbyggere til et ekspertutvalg. Har du opplevd medgang og motgang i livet? Er du mammaen til ei ensom jente eller bestefar til en gutt som elsker skolen? Vet du hva som skal til for å bli trygg og modig? Du er eksperten og vi trenger deg.»

Slik starter utlysningsteksten Trondheim kommune brukte for å rekruttere innbyggere til å delta i et ekspertutvalg for å lage oppvekststrategien «Stein, saks, papir». Kari Løvendahl Mogstad skriver i sin gjestekommentar at hun synes det nesten blir litt komisk at begrepet «ekspert» blir brukt om de vanlige borgerne i Trondheim.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Tre misforståelser om Ungdata

Vi søkte etter vanlige borgere fordi kommunen i for lang tid har hatt for stort fokus på at gode liv for barn kan leveres som en tjeneste, utført av profesjonelle med fagutdanning. I utarbeidelsen av oppvekststrategien har vi hentet kunnskap fra tre ulike ekspertområder. I tillegg til innbyggeres kunnskap har vi samarbeidet med ulike forskere (fra NTNU, DMMH, The Taos institute) og vi har snakket med ansatte som jobber tettest med barn og unge i skole, PPT, barnehage, helse og barnevern. Medarbeidere som er sammen med barn i barnehagen, i klasserommet, på helsestasjonen eller i barnevernet har viktig kunnskap som trenger løftes.

Vi har ikke i tilstrekkelig grad tatt på alvor den forskningen som viser at det som gjør at mennesker kommer seg ut av vansker først og fremst handler om andre forhold enn tjenester. Ifølge det amerikanske kunnskapssenteret The Substance Abuse and Mental Health Services Administration (SAMHSA), kommer ikke tjenester eller medisin på topp-10 lista over hva som har vært hjelpsomt. Det som imidlertid virker mot vansker er arbeid/læring, sunnhet/vitalitet, gode lokalsamfunn og trygge relasjoner (Cottam, 2018). Når mennesker har gode nettverk og opplever sosial støtte, er vi lykkeligere og mestrer livet bedre, tåler vi kriser bedre og vi blir sjeldnere.

LES OGSÅ: Trondheim trekker seg fra stor undersøkelse – mener den bidrar til at unge ser negativt på livene sine

Folkehelseloven har medvirkning fra befolkningen som ett av de grunnleggende prinsippene. Når en person, gruppe eller et lokalsamfunn trekkes med og blir hørt, kan selvforsterkende sosiale prosesser oppstå. Disse er med på å skape økt selvfølelse, identitet og tilhørighet, som igjen har betydning for menneskers helse og livskvalitet (Helsedirektoratet, 04/2018).

LES OGSÅ KOMMENTAR: Nei, du kan ikke bli hva du vil

For ensidig fokus på hva profesjonelle kan utøve innenfor tjenestene har gjort oss for lite lydhøre for kunnskapen barn og deres familier har gjennom sine livserfaringer. Stiftelsen Forandringsfabrikken samler barn og unge med egen erfaring fra barnevernet. Mange av disse forteller at de ikke er sett, hørt, forstått eller har fått mulighet til å påvirke beslutningene om dem. Barna synes vi altfor ofte skjuler oss bak en profesjonell maske, som står i veien for åpenhet og tillit. Skolene, barnehagene og barne- og familietjenesten i byen jobber systematisk med hvordan barn og unges kunnskap kan dokumenteres og brukes i å utforme tjenestene, og vi ser at barns ekspertise gjør tjenestene våre bedre.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå