Debatt:

Vellykket rovdyrpolitikk, Rotevatn?

Er det vellykket rovdyrpolitkkk når det knapt er sauer igjen på beite, spør innleggsforfatteren. Her har bjørn drept sauer i Oppdal.  Foto: Ludvig Killingberg jr

Saken oppdateres.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn bruker enhver anledning til å fortelle at dagens rovdyrpolitikk er en suksess. Han begrunner det med at tallet på sauer drept av rovdyr har gått ned. Men han glemmer å fortelle, og det antar jeg er ganske bevist, at det i hovedsak kommer av at det knapt er sauer igjen på utmarksbeite der store rovdyr har fått lov til å etablere seg.

LES OGSÅ: Sauebonden mistet elleve lam i sommer. Plutselig kom de tilbake.

Følg meg gjerne på et par tankeeksperiment. Beregn dagens situasjon ut fra at det ikke lenger er sau på utmarksbeite i hele Norge. Tap av sau til rovdyr vil da være null. Men er det en god rovdyrpolitikk. Eller gå til det andre ytterpunktet hvor alle større rovdyr er borte. Igjen vil tapet av sau til store rovdyr være null. Men igjen er det en god rovdyrpolitikk.

Det burde være klart, også for statsråden, at antall sau drept av rovdyr ikke er en tilstrekkelig parameter for å måle hvor vellykket rovdyrpolitikken er. Det er også mange andre parametre som bør være med. Hva med tapt beiteareal hvor det kan produseres bærekraftig mat? Hva med gjengroing som gir tap av biologisk mangfold som er mye større enn den ene arten ulven representerer? Hva med redusert mengde vilt å jakte på?

LES OGSÅ: Sauebonde: Atter en gang har vi blitt vitne til en katastrofal beitesesong i Trøndelag

Hva med psykisk belastning til de som mister hunden sin, og bønder som må lete etter og avlive skadde husdyr? Hva med de som ikke tør å la unger være ute alene fordi ulven tusler over tunet deres? Jeg oppfordrer statsråden til også å inkludere slike parametre når han neste gang skal uttale seg om hvor vellykket rovdyrpolitikken er.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå