Debatt:

Den verste splittelsen på 50 år?

Innleggsforfatteren lurer på om det er rom for motstemmer i klimadebatten. Bildet er fra klimatoppmøtet som NTNU og Adresseavisen arrangerte i Samfundet.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Fredagsspaltist Julie Brodtkorp er bekymret for den økte polariseringen i klimadebatten og støtter opp om Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanners påstander om at det er besteforeldregenerasjonen som må lastes for dette.

LES OGSÅ: AUF svarer FpU: Det siste klimadebatten trenger er billige, politiske poeng

Folkeopprøret mot klimahysteriet er en kollektiv form for fortrengning, skriver spaltisten om et folkeopprør som på et par uker samlet 140 000 medlemmer. Til sammenligning har Høyre på 136 år oppnådd ca. 30 000 medlemmer. Så må det være tillatt å spørre om hva statsministeren og denne spaltisten bygger sin kunnskap om disse 140 000 på. Er de alle klimafornektere, hva nå det er annet enn en hersketeknikk for å unngå debatten? Er de alle innvandringsfiendtlige? Er de alle faktabenektere? Er de alle vindkraftmotstandere? Er de alle pro Trump?

Jeg er bare én av denne sterkt voksende bevegelsen og kan bare svare for meg selv. Oppskriften på hvordan man kan forene de to synene på «klimakrisen», er enkel. Det er den samme oppskriften som har bygget velstandssamfunnet, hvor religiøse diktaturer er blitt avløst av opplysningssamfunnet og hvor ytringsfriheten er bærebjelken.

LES OGSÅ: Klimakrisen gir oss flere jobber og mindre forskjeller

Stigmatisering og stemplinger av meningsmotstandere har til alle tider vært benyttet av maktmennesker, og ingen diktaturer kan vise til en tilsvarende fremgang for å få folk ut av fattigdom og meningstvang som Vestens demokratiske opplysningssamfunn. Alle som ikke baserer klimadebatten på følelser og tro, forstår at klimaendringer skyldes mange komplekse mekanismer, som ingen klimaforskere har funnet fullgode svar på.

De klimamodellene som FNs IPPS baserer sine politiske klimavedtak på, har vist seg å ha en rekke svakheter, hvor avlesningene av temperaturer, havnivå, isbretykkelse, isbjørner med mer ikke stemmer overens med de fryktbaserte fremtidsvisjonene. I stedet for å stemple vitenskapsmenn og kvinner som er uenige i konklusjonene, hva ville vært mer riktig enn å gi de tilsvarende forskningsmidler for å bevise sin hypotese om at klimaet i liten grad - om noe er menneskeskapt?

LES OGSÅ: Økningen skaper en enorm usikkerhet for oss

Når media er blitt maktelitens mikrofonstativ og ikke tar inn klimarealistenes vitenskapelige artikler og stemplingene av meningsmotstandere erstatter kunnskap, så bygger det seg opp en motstand i folkedypet. Hvis makteliten ikke tar seg tid til å lytte til folket, vil dette eskalere.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå