Adresseavisen har nylig hatt to kronikker om barnevern (19. og 28. februar). Det norske barnevernet skal forholde seg til norsk lov og til dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Så langt så greit. Noe helt annet er at barnevernet presenteres som det var noe unikt norsk.

Kronikken 19. februar har som overskrift: «Ny forskning om akuttplassering i barnevernet: Familieråd kan bidra positivt». Familieråd defineres som «… en familie- og nettverksbasert tilnærming som benyttes mer og mer i akuttsakene, hvor målet er å mobilisere nettverk til å finne en løsning på den akutte situasjonen.»

Det etterlates det inntrykk av at familieråd skal være en norsk oppfinnelse gjort i 2018 eller 2019. Det har jeg veldig vanskelig for å tro at stemmer. Under en promille av jordens befolkning bor i Norge, og barnevern finnes i mange andre land selv om det er underlagt andre lover enn det norske. Dessuten: Om familieråd hadde vært en norsk oppfinnelse, så hadde man vel sørget for å presisere det for leserne? (Såpass selvros må være berettiget.)

Videre: Før dagens velferdssamfunn fantes i Norge, var det familie og nettverk som ved store kriser hjalp til i den grad ressursene tillot det. Mange foreldreløse norske barn ble satt bort til slektninger.

Jeg føler meg rimelig sikker på at overskriften 19. februar skulle hatt tillegg av «også i Norge under dagens lover og forhold ellers».

Les også: Vi har gjort noe grunnleggende galt i barnevernet i for lang tid nå

I kronikken 28. februar er et viktig tema at barnevernet må ha tillit i det norske samfunnet. Hvordan kan man få det til når ikke leserne presenteres for sammenligninger med andre land? For eksempel: Er det vesentlige forskjeller i norsk lovverk? Hvor står det norske barnevernet faglig sammenlignet med andre vestlige land? I hvilke velferdsland er det bedre eller dårligere å vokse opp enn i Norge, og for hvilke grupper av befolkningen?

Les kronikken: Barnevern: Ikke overdriv konsekvensene av at Norge er domfelt i Strasbourg

En annen naturlig problemstilling jeg mener bør være med når det skrives i Adressa er denne: Er det forskjeller mellom by og land i Trøndelag, og hvordan forholder det seg til resten av landet?

For å ha eller få tillit til barnevernet må publikum ha et relevant sammenligningsgrunnlag. Det burde barnevernet og dets fagmiljø ha innsett for lengst.