Debatt:

Retten til mat er grunnleggende og fortjener større fokus

En malawisk mann bærer med seg mat fra FNs World Food Progamme (WFP) i Mzumazi. Innleggsforfatteren mener retten til mat er noe som må få større oppmerksomhet.  Foto: MIKE HUTCHINGS

Saken oppdateres.

Klimaproblemer har kommet i fokus nå, og bra er det. Jeg var så heldig å få en bok til jul «Geriljahagen» (2019) av Kari Gåsvatn fra Rindal. Hun tar for seg landbruk i et miljøperspektiv. Oppvarming er én ting. Men tap av artsmangfold er også et uhyre stort problem og risiko for vår matsikkerhet.

Les også: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Hun kommer med mange eksempler og er lettlest. Jeg anbefaler den boken på det varmeste. Hun forklarer hvordan landbruk kan være en del av løsningen. Det handler blant annet å spise lokalt. En hel bevegelse verden over er i gang. Vi handler lokalprodusert mat på bondens marked, og i reko-ringer. I tillegg er lagring av CO2 i jorden en prosess som vi bør benytte oss mer av. Det skjer i naturen med flerårig planter med lange røtter, og når man bruker dyr på beite på riktig måte (ikke overbeiting).

Les også: Vegan-forvirring i Adressa

Kari Gåsvatn bruker også boken «Den unødvendige sulten» av Aksel Nærstad og Olav Randen (2012) som er litt mer teknisk, og som jeg fikk låne på biblioteket. Begge bøkene sammenligner industrilandbruk kontra små bønder landbruk, med mer mangfold på mindre areal. Det siste gir bedre utnyttelse av ressursene. Inntektene til det første kan fort havne i skatteparadis. Nærstad og Randen har studert hvordan man kan avskaffe sult.

De nevner et antisultprogram fra FAO (FNs Food an Agriculture Organisation) som ble skrevet i 2003 da verden hadde bestemt seg for et tusenårsmål om å halvere ekstrem sult. Å halvere sult skulle koste 24 milliarder 2003-dollar. Dette prisjusteres til 30 milliarder 2012- dollar, eller 180 milliarder norske kroner, fordelt over flere land. Nærstad og Randen nevner at flere forskere ikke tror at det trenges så mye. Til sammenligning er det norske statsbudsjett for 2020 på 1443 milliarder kroner.

Les også: Synet på klima krasjer mange norske søndagsmiddager

Antall underernærte gikk fra 900 millioner i 2000 til 784 millioner i 2015, men har siden økt (822 millioner i 2019, kilde: ourworldindata.org). Det er langt fra målet. Det trengs mer målrettet tiltak. FAO kommer med en helt annen kostnadsevaluering nå, for å avskaffe sult, men skriver at det er godt innenfor kapasiteten til det internasjonale samfunnet. Nærstad og Randen foreslår forskjellige typer tiltak. «FAO presiserer at gevinsten av å avskaffe sult vil være minst fem ganger så stor i form av lengre, sunnere og mer produktive liv for dem som kommer ut av elendigheten» skriver Nærstad og Randen.

Å avskaffe sult er blant de mest lønnsomme tiltakene vi kan gjøre. Jordkloden er begrenset. De anbefaler at det dyrkes mat overalt hvor det er mulig, også i byer. En blanding av planter og dyr hvor det er mulig, for naturlig gjødsel, gir mest gevinst. De vurderer at alle i verden kan spise 30 kg kjøtt per år og per pers. De gir eksempler på at befolkningen i Japan spiser mindre kjøtt enn i USA, men har likevel lengre forventet levealder.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Menneskemat bør ikke bli biobrensel. Det er mange andre tiltak. Men hovedpoeng er at vi alle bor i samme båt, på en sårbar jord. Har verden råd til at så mange lever i fattigdom? Tilgang til mat er en menneskerett. Flere og flere mennesker kommer til, det gjør det bare viktigere å løse problemet før det har vokst seg enda større. Samfunnet har som mål å avskaffe fattigdommen innen 2030.

Det er på tide å gjøre alvor av disse fine ordene. Informasjon er lett tilgjengelig for de som søker den. Men først og fremst trenges det politisk vilje. Vi ønsker en mer bærekraftig matproduksjon som bidrar til bedring av klimakrisen. Vi ønsker budsjetter og politikk som virkelig tar mål av seg til å avskaffe sult i verden. Mange problemer må løses, men retten til mat er en grunnleggende rett som fortjener større fokus.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå