Debatt:

Lektor krever svar: Hvor mye skal elevene egentlig gjøre?

Oslo 20200316. Statsminister Erna Solberg, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby stiller for å svare på spørsmål for barn. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix  Foto: Lise Åserud

Saken oppdateres.

Siden torsdag har lærere over hele landet diskutert og delt opplegg og løsninger i digitale fora. Selv om nettskole er et fremmed fenomen for de fleste, har man kastet seg over utfordringen.

De tekniske løsningene er der, men et stort spørsmål mangler et entydig svar: Hvor mye skal elevene gjøre i løpet av en digital skoledag?

Spør du noen mange nok ganger om hvor ofte det gjør vondt, gjør det etter hvert vondt, skriver Anders Holstad Lilleng.  Foto: Kjell A. Olsen

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Utfordringer. Noen skoler sier at elevene skal ha en tilnærmet lik dag som om de skulle vært på skolen, med dagen delt inn i fag og timer. Andre at faglærerne skal ha kontakt med elevene i alle timer. Noen mener det skal være opp til den enkelte lærer. Andre at arbeidsmengden skal tilpasses timetallet og at timeplanen ikke trenger å følges.

Tjuefire timer med lediggang skal slås i hjel for våre barn og unge, så hvorfor ikke fylle den med skolearbeid? Utfordringen er bare at en skoledag hjemme ikke er som den i skolebygget.

Ikke alle foreldre er hjemme. Noen må på jobb, mange har plikter overfor arbeidsgiver fra hjemmekontoret. Mange har flere barn som de må hjelpe med skolearbeidet, pluss spedbarn og barnehagebarn som trenger oppmerksomhet og aktivisering. Andre har utfordringer med helsen. For mange barn er leksearbeid preget av manglende mestringsfølelse og konflikt. Alle har ikke det digitale verktøyet de trenger.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Opplæringsloven. Det er ikke rart at mange skoler legger opp til en skolehverdag lik normalen. Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i fag. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. Lærerne gjør altså sin plikt.

Reaksjonene er allerede begynt å komme fra undervisningspersonell og skoleledere. Tor Eriksen, rektor ved Bardu ungdomsskole, skriver følgende på Facebook: «Vi skal holde et tilpasset faglig trykk, men vi må ha i bakhodet at ikke alle elever akkurat nå er mottakelige for skolearbeid. Det kan faktisk være nok å være medmenneske og en varm voksen.» Det er vanskelig å være uenig.

LES OGSÅ: Synne fra Skatval bor i Nord-Italia: Sønnen min har ikke vært i barnehagen på én måned

«Mistet» kunnskap i krisetid. Men da må kunnskapsminister Guri Melby raskt komme på banen med tydelige retningslinjer. Hva er det viktigste akkurat nå? Kan læreplanmål utsettes? Hvordan bør dagen se ut? Skal man prioritere eksamensfagene? Sosial kompetanse?

Foreløpig er det kommet lite fra den nyslåtte kunnskapsministeren, annet enn at det er viktig at man opprettholder undervisning på de plattformene man har, slik at elevene ikke har mistet et halvt eller helt år når krisen er over.

Hvordan mener kunnskapsministeren at dette skal løses? Inntil videre er virkeligheten i konflikt med opplæringsloven.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå