Debatt:

Bønn før respiratoren

Så 11 dager etter den omtalte torsdagen, merket jeg utpå kvelden at noe uvanlig skjedde med kroppen, skriver Steinar Thorvaldsen. 

Saken oppdateres.

Alvoret med korona begynte altså ved lunchtider torsdag for et par uker siden. Vi fikk melding om at universitetet stengte ned, og at alle studentene skulle forlate bygningene. I løpet av noe få minutter så jeg hvordan folk strømmet hastig ut og forlot stedet. Uvirkelig. Noe helt annet enn en brannøvelse.

Les også: Dere må gjerne heie på oss!

Jeg tok det med ro i første omgang. Regnet meg ikke innen faresonen. Jeg husket også fra vitenskapshistorien at i Newtons dager ble universitetet i Cambridge stengt ned nesten to år i forbindelse med en av de harde pestene på 1600-tallet.

Newton måtte da holde seg hjemme, og likte senere å fortelle at han i disse årene «tenkte mer på matematikk og fysikk enn noen gang senere». Resultatene regnes i dag som en av de største bragder i naturvitenskapen. Jeg skrev en liten hilsen om dette til våre masterstudenter, for å muntre opp. Det kan komme noe godt ut av slike avbrekk.

Les også: Det går over. Det betyr ikke at det er lett

Mandag uken etter tok jeg meg en tur på kontoret. Det var få å se. Men døra til en av studielederne sto åpen. Da hun så meg, ble hun stram i blikket og gikk over til militær språkbruk: Steinar, jeg beordrer deg herved å gå hjem da du tilhører risikogruppen over 65 år! Jeg prøvde å forklare at helsa var på topp, men fant det best å unngå ordrenekt.

Så gikk dagene, og min kone og jeg fikk gjort det vi skulle fra vårt hjemmekontor. Fint å tenke på at teknologien for slike situasjoner nå i stor grad er klar. Jeg doblet også den fysiske treningen for å holde formen oppe.

Så 11 dager etter den omtalte torsdagen, merket jeg utpå kvelden at noe uvanlig skjedde med kroppen. Muskulaturen ble stiv og vond nesten som etter en i overkant hard 10 000 meter. Pusten ble kort, og det kom feber. Som en uvanlig influensa. Med smerter i lungene ble det temmelig umulig å sove. Jeg vurderte å vekke min kone, men hun sov de rettferdiges søvn, noe som man jo ikke bør forstyrre.

Les også: Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry

Neste morgen ringte vi koronatelefonen for å bli testet. Egentlig hadde jeg håpet å få sykdommen tidlig for å bygge opp immunforsvaret. Men de hadde nå sluttet å teste folk som til vanlig var friske. Jeg skulle bare holde meg i ro til en dag etter at jeg var symptomfri, og ta kontakt med fastlegen hvis jeg ble sykere. Ta vare på meg selv, slik millioner av andre nå må gjøre rundt i verden.

Det neste døgnet ble også tøft. Vanskelig å finne en hvilestilling, Paracet hjalp lite. Pust og pustesmerter var verst, pustefrekvens 20-30 i minuttet. Det var lite å gå på. En privat risikovurdering ga grunnlag for en viss helseangst, og fortalte meg at med en tilleggsinfeksjon av typen lungebetennelse, var kanskje respiratoren i sikte.

Tankene strømmer stadig på i en halv våken tilstand. Jeg er jo gammel nok til å ha lært både mye matematikk og kristendom på skolen. Livet har fortalt meg at begge deler er korrekte.

Les også: Fra karsk til korona

På Bispehaugen i Trondheim var det salme både før og etter skoledagen. Fadervår, salmer og trosbekjennelse satt som skudd: «Pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd …». En ytterst redelig beskrivelse for Han dette gjaldt, som også fanger litt av pandemiens livssituasjon. Tornekronen var også der, et av smertens ikoner, og korona betyr jo krone. Jeg fant også pTro på DAB-radioen som hadde mye relevant på hjertet - det er bra vi har mange Sør-lendinger i landet.

Tror fortsatt respiratoren får vente, men det hjalp å ha tenkt på den.

Redaksonens tillegg: Steinar Thorvaldsen forteller på telefon at han torsdag 26. mars er på dag tre av sykdomsforløpet sitt. Han er hjemme og er så heldig å være gift med en lege som følger med helsa hans. Selv om det antas at han har Covid-19, er han ikke testet for koronaviruset ettersom han ikke har tilleggssykdom og foreløpig ikke kvalifiserer til å bli testet. Han og kona holder seg isolert.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Les også: Særregler vil gjøre det enda vanskeligere for bedrifter som sliter

Les også: Nå gjelder det å være nabokjerring for alle som ikke har det godt hjemme

Les også: Entreprenører, en samfunnskritisk oppgave?

Les også: Noen vil få det verre enn oss

Les også: Hva er det som får enkelte til å bli såkalte besserwissere om koronaviruset?

Les også: Krisepakker og arbeidsfolks behov for trygghet

Les også: Kjære dere! Burde vi gjort noe annerledes?




På forsiden nå