Debatt:

Reprise om Elgeseter gate

Innleggsforfatteren er uenig med studentene som i forrige uke demonstrerte mot riving av bygninger i Elgeseter gate.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Det er bemerkelsesverdig at noen få arkitektstudenter og Venstres Trond Åm på nytt tar opp forslaget om å bevare tre rivningsklare bygg i Elgeseter gate. I en omfattende offentlig diskusjon høsten 2018 ble saken behørig belyst. De kommer ikke med noen nye argument og inviterer til et forslag jeg trodde var avvist både i debatten og i Venstre. Det er påpekt fra flere at Trondheim har cirka 300 bygg fra den samme tidsperioden. Den flotte og velholdte Mathesongården i Olav Tryggvasons gate er det mest synlige minnet fra tidsepoken. Vi har mange hele og sammenhengende bygningsmiljø, for eksempel på Lademoen. Byen har ikke behov for de tre falleferdige gårdene for at vi skal ha minner fra en flott arkitektonisk periode.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Østre del av Elgeseter gate og Holtermannsvei fram til jernbanen er fullt ut nybygget etter 1950, med unntak av de tre gårdene. Når disse rives vil gata få et helhetlig preg, typisk for vår tid som også er en verdifull tid å ta vare på. Bystyret som vedtok høyhus på 15 etasjer i Holtermannsvei 1, bør ikke slå kontra ved å lage nostalgi to kvartaler unna.

Les også: Demonstrerer mot riving av gamle bygårder i Elgeseter gate

Det er faglig trist at arkitektstudenter tror det er miljøvennlig å rehabilitere byggene. Man kan ikke trylle/dikte bort at byggene nærmest må rives for at de skal kunne tilfredsstille dagens krav til universell utforming, energieffektivitet og akseptabel kvalitet for de som eventuelt skulle tilbringe tid i en øy i Trondheims mest trafikkerte bussgate. Det er meget energikrevende å rehabilitere de. Byggene eies av Statens vegvesen. De ble kjøpt for å rives. Hvilke offentlige budsjetter mener Åm og studentene skal belastes med å sette de i stand? Trondheim og den norske stat bør ha annet å bruke ressurser på - spesielt i tiden som kommer.

Byen vokser heldigvis, men fremdeles for lite. Det sentrale Østlandet, Vestland og Rogaland blir relativt mer og mer dominerende. Tempe og Sluppen blir kraftig utbygd. Den viktigste ferdselsåren mot sør må ha fire gjennomgående felt, og miljøvennlig sykkelvei og fortau. (Tidligere varaordfører Fagerbakke erkjente utfordringen og foreslo kreativt å legge sykkelveien og fortau gjennom nr. 30 b for å få plass.) I tillegg bør trafikken til St. Olavs og Øya og kollektivtrafikken avvikles bedre enn i dag med svingefelt. Vi må ta hensyn til vekst mot sør og folk på Heimdal, Tiller, Kolstad, Flatåsen, Klæbu og randkommunene. Beboere i disse områdene er også viktige, ikke bare de i Midtbyen, på Øya og Singsaker. Busstrafikken blir betydelig større om 10, 20 og 50 år.

Senere generasjoner vil undres over hvorfor noen har satt igjen uinteressante utstikkere i den eneste gata sørover til/fra byens sentrum. I mine mange reiser i utlandet har jeg aldri sett maken. Det eneste positive ved forslaget er at «hjørnetennene» kunne blitt en internasjonal snakkis på linje med sykkelheisen Trampe. Men noen eksportartikkel å leve av etter oljealderen blir det neppe.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå