Debatt:

Kommunalt sløseri i Elgeseter gate

Spørsmålet om riving eller bevaring av tre gamle jugendgårder skal snart avgjøres. Trond Åm (V) utenfor Elgeseter 4-6.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Midt i sentrum skal politikerne gi avkall på 10 000 kvadratmeter verdifullt byggeareal, og bruke flere titalls millioner kroner på å avsette dette arealet til. . . ja nei, det er ikke bestemt ennå. Men det kan bli ekstra fortau, litt utvidet kjørebane, benker og trær, eller restareal.

Les også: Han kjemper for å berge jugendbygningene i Elgeseter gate

Synes du dette høres ut som politisk bakvendtland? Det er dette som er realiteten i Elgeseter gate, når et rivningsvedtak fra 1950 nå ser ut til å gå mot sin endelige fullbyrdelse. Saken om de tre jugendgårdene har pågått så lenge at premissene som i sin tid lå til grunn for vedtaket er borte. Det er lenge siden det var aktuell politikk å bygge seks felts motorvei inn til sentrum. I det siste saksframlegget viser kommunens fagfolk til at hensynet til trafikken blir like godt ivaretatt både med og uten rivning. Allikevel fortsetter rivningsvedtaket å legge føringer for hvordan mange oppfatter saken. Nå har vi en siste mulighet til å se det store potensialet som ligger i å utnytte arealet i Elgeseter gate til å bygge by på vår egen tids premisser.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

For meg har bevaring av de tre jugendgårdene aldri handlet ensidig om vern av tre i utgangspunktet verneverdige bygårder. Fordi det 70 år gamle vedtaket om å utvide gateløpet fra 18 til 24 meter aldri har blitt fullbyrdet, vil et vedtak om vern og istandsetting av gårdene også medføre muligheten for å bygge til langs det gamle gateløpet. Tidligere byplanlegger Idar Støwer har estimert dette arealet til å utgjøre om lag 10 000 kvadratmeter. Det er mye og ikke minst verdifull byggeflate midt i sentrum av en by. De gamle bygårdene representerer en måte å bygge på som både er effektiv og som styrker bydelens bymessige preg. Men mulighetene som ligger i dette har kommunen aldri sett på. Til tross for at et flertall i bystyret i 2018 bad rådmannen vurdere en helhetlig utforming av Elgeseter gate hvor jugendgårdene bevares.

Les også: Riv de tre husene i Elgeseter gate!

Høyres Ingrid Skjøtskift er blant dem som tar til orde for at byggene kan rives. Som begrunnelse oppgir hun feilaktig at bevaring vil kreve inngrep i Elgeseter park (det gjelder kun for midtstilt traséløsning, og uavhengig av bevaring eller rivning), og at: «Dersom riving ikke tillates, er det relevant å spørre hvem som skal bekoste restaurering av byggene, og hva de skal brukes til. Det er ikke rimelig at kommunen skal betale for det» (Adresseavisen 11. mars).

Les også: Demonstrerer mot riving av gamle bygårder i Elgeseter gate

Men flere utbyggere har allerede uttalt at det vil være svært interessant for dem å rehabilitere og utvikle disse eiendommene. Blant dem er Ivar Koteng. De tre tomtene alene hadde så langt tilbake som i 2012 en estimert salgsverdi på 48 millioner kroner. Og da har vi altså ikke regnet med merverdien som vil ligge i å bygge til langs det gamle gateløpet. I tillegg skriver kommunedirektøren at det vil koste 38 millioner kroner mer å rive bygningene framfor å bevare dem. Da blir det ganske råflott å koste på seg å båndlegge dette arealet til andre formål, når det ikke en gang er klart hva arealet skal brukes til – eller om det i det hele tatt kan brukes. For å rive bygningene vil etterlate hull i fasaderekka og arealer som ikke kan bebygges eller utnyttes på en fullgod måte, noe kommunedirektøren er tydelig på i sitt saksframlegg. Høyre er vel et parti som vanligvis har næringsvett? Det Ingrid Skjøtskift i realiteten argumenterer for, er offentlig sløseri av flere titalls millioner kroner, og ikke minst verdifullt byggeareal.

Har vi virkelig råd til det?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå