Lærerne kastet seg rundt. Nå må myndighetene gjøre det samme

Anders Holstad Lilleng stiller kritiske spørsmål rundt Facebook-gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere».   Foto: Kjell A. Olsen

Saken oppdateres.

Facebook-gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere» er en ubetinget suksess. I løpet av fem dager meldte 50 000 seg inn. Medlemmene deler undervisningsopplegg, de ber om hjelp og tips, og de diskuterer. Kunnskapsminister Guri Melby har svart på spørsmål, Erna Solberg har nevnt gruppa i sin tale til folket.

Å drive en så stor og aktiv gruppe, er krevende. De femtisju nøkkelpersonene har nå tatt til orde for en formell organisering. 100 000 kroner trengs for å sikre fortsatt drift i to uker. Uten støtte må de, mange fra bransjer utenfor skolen, lete etter andre inntekter og avslutte sin innsats i prosjektet.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Nøkkelpersonene ønsker at prosjektet skal omfatte mer enn å dele undervisningsopplegg. Det skal blant annet gi lærerne tilgang på eksperter innen mental helse og tilby direktesendt coaching; øke folkehelsekompetansen i skolen; bidra til at skolen på best mulig vis kan avlaste foreldre og hjemmeskole; og bidra til å identifisere, følge opp og hjelpe utsatte barn.

Prosjektet vekker lite engasjement i den norske lærerstanden. En digital innsamlingsaksjon er opprettet, men «bare» 35.920 kroner har kommet inn i skrivende stund. Nå ser det ut som at prosjektet avsluttes før det er i gang.

LES OGSÅ: Lektor krever svar: Hvor mye skal elevene egentlig gjøre?

Tanken bak prosjektet er god. Det er mange opplegg som deles og mange spørsmål som blir stilt. Lærerne er bekymret for elevene.

Problemet er at prosjektet skal endre skolen til noe den allerede er. Det skal ha særskilt fokus på livsmestring, som om livsmestring ikke allerede er på vei inn med fagfornyelsen. Prosjektet skal identifisere, følge opp og hjelpe utsatte barn, som om rådgivere, sosiallærere og elevtjeneste ikke finnes, og skoleverket ikke allerede samarbeider med PPT, BUP, DPS og barnevernet. Det skal styrke kommunikasjonen, som om skoler ikke har ledelse eller organisasjoner som klarer å videreformidle informasjon. Problemet er heller at informasjonen ikke kommer fra myndighetene.

Den skolen prosjektet skal skape, er en skole som allerede finnes.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Psykisk helse er helt klart et viktig tema nå. Elever og foresatte er isolerte fra omverdenen. Usikkerheten herjer i mange hjem. Oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim, Camilla Trud Nereid, har gått ut og sagt at skoler og barnehager må åpnes igjen.

- Fra alle landets store sykehus fortelles det om at barn ikke lenger kommer med blåmerker og andre «uforklarlige» skader til undersøkelse. Vold og overgrep i hjemmet avdekkes ikke, og det er nesten ingen barn til barneavhør, sa Nereid i onsdagens Adresseavisen.

Det er særdeles viktig at dette tas opp nå, men er også noe som bør stå på dagsorden hele tiden i den normale tilværelsen. For lærerne, ledelsene og elevtjenestene jobber daglig med disse utfordringene, med å identifisere, følge opp og hjelpe utsatte barn med forskjellige utfordringer. Altfor ofte er penger og treg saksgang utenfor skolebygget et hinder. Nå er vi i krisetid. Penger er ikke lenger et problem for myndighetene.

LES OGSÅ: Synne fra Skatval bor i Nord-Italia: Sønnen min har ikke vært i barnehagen på én måned

Da skolene ble stengt ned og undervisningen ble flyttet hjem, kastet lærerstanden seg rundt. De trengte ikke å vente på en instruks fra myndighetene.

Det finnes utfordringer i skoleverket, men disse løses ikke ved at femtisju ildsjeler starter et prosjekt som skal jobbe for noe som allerede gjøres.

Det løses ved at departementene og direktoratene kaster seg rundt og blir like effektive som lærerne.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå