Debatt:

En stor takk til kriminalomsorgen

Tipper han som sa at forbrytelser ikke lønner seg blir lang i maska nå, skriver en innsatt i dette innlegget.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Registrerer at det nye tiåret fikk en ganske så kaotisk start, hvor koronakrisen plutselig satte hverdagen på hodet for hele verden. Mange vil nå gå en usikker fremtid i møte med tanke på jobb, økonomi og helse. Derfor varmer det i hjertet å se at kriminalomsorgen i hvert fall tar dette "seriøst" og setter oss innsatte først.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Kort om meg; jeg soner i overgangsbolig med lav sikkerhet og jobber som landbruksmekaniker til vanlig. Jeg har begått et svært alvorlig lovbrudd, men nærmer meg nå slutten av soningen. I løpet av denne tiden har jeg tatt fagbrev som mekaniker og fått meg jobb for å prøve å komme tilbake til samfunnet igjen. Siden jeg har slitt med skyldfølelse for det jeg har gjort, følte jeg at det er det minste jeg kan gjøre er å skjerpe meg og bli en nyttig samfunnsborger.

Som sagt så er det dystre tider fremover, og for å begrense smitte så har kriminalomsorgen besluttet å stanse all frigang for oss innsatte og holde oss i isolasjon til krisen er over. Siden flertallet av innsatte på frigang går på skole så er det ikke noe stort problem. Men med tanke på at jeg har en jobb som er knyttet til landbruket fikk jeg et plutselig innfall om at nå kunne jeg kanskje få en sjanse til å bidra tilbake til samfunnet.

Les også: Noen vil få det verre enn oss

Da kriminalomsorgen åpnet for soningsavbrudd for å begrense smittefaren i fengslene, tenkte jeg at; Hei, nå har jeg mulighet til å komme meg tilbake på jobb, siden halvparten av kollegene må sitte hjemme og passe barn. Søkte derfor om avbrudd for å kunne dra på jobb og i hvert fall prøve å holde min arbeidsplass gående.

Stor var overraskelsen da jeg fikk avslag med begrunnelse i at jeg ikke kunne regne med å oppfylle mine forpliktelser som arbeidstaker under soning og at dette ikke var en gyldig grunn til å få straffavbrudd.

Med forundring ser jeg at folk rundt meg blir kastet ut på avbrudd mot sin vilje fordi de sitter på dobbeltrom og andre løslates før tiden for å få ned antallet innsatte. Flere av disse ender også opp med å sitte hjemme og motta Nav-stønad. Må innrømme at jeg i starten ble litt lettere oppgitt og provosert. Men nå som jeg har fått tenkt meg om så innser jeg hvor «heldig» jeg er.

Les også: Rusmiljøets koronakrise

Jeg vil derfor rette en stor takk til kriminalomsorgen Region Nord for at jeg slipper å bidra tilbake til samfunnet og arbeidsgiver og heller kan sitte i sofaen med Netflix og kaffekoppen min. Istedenfor å reparere traktorer og være med på å holde landbruket i gang, får jeg sitte her å skrive takkebrev.

Tusen takk for at dere tilgodeser oss stakkars innsatte noen fridager og at vi slipper å gi noe tilbake.

Les også: Nå gjelder det å være nabokjerring for alle som ikke har det godt hjemme

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå