Debatt:

Den norske sutringen forbauser meg, en utlending som har vokst opp under andre kår

Dette kaller jeg «typisk norsk» adferd, da de er uten reelle bekymringer. Dette er både fremmed og forbausende for en utlending som har oppvokst under andre kår, skriver advokat og samfunnsdebattant Farhad Shæriæti.  Foto: RICHARD SAGEN

Saken oppdateres.

Har nordmenn blitt en gjeng privilegerte friskuser fulle av oljepenger? Som en innvandrer som kom til Norge i voksen alder, har jeg blitt en inngående iakttaker av det norske samfunnet. Jeg noterer meg forskjeller og forsøker å forstå bakgrunnen for dem.

I ungdomsårene var vi en ungdomsgjeng bestående av fem-seks gutter fra forskjellige verdensdeler som nettopp hadde flyttet til Trondheim. Det var få innvandrere i Trondheim sammenlignet med situasjonen i dag. Det er leit at flere tidligere venner er blitt sendt ut av Norge på grunn av kriminalitet i ung alder. De lever i dag i hjemlandene under helt andre forhold enn det norske. Vi har greid å holde kontakten, og vi prater jevnlig sammen – om familieliv, økonomi og nå tiden med koronavirus.

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Samtidig som mange mennesker i andre land ikke har jobb, mat eller en sikker framtid lenger, hører jeg at det norske folk klager over permitteringer, over framtidig dårlig økonomi, over hytteturen eller påskeferien. Her i Norge glemmes fort hvor bra man har det. Her har mennesker et vanvittig forbruk hvor det stadig kjøpes nye produkter – ofte for å glemme menneskelige svakheter.

Vi er blitt en gjeng privilegerte friskuser druknende i oljepenger, som utvilsomt har gjort oss noe egosentriske. Riktig nok gir vi litt av oljepengene til fattige nasjoner, men våre verdier er i ferd med å bli overskygget av det svarte gullet, som åpenbart mangler empati. Det er ingen tvil om at det er fattigdom vi frykter. Å jobbe overtid kun for å få endene til å møtes, slik at man har nok penger til husleien og maten, er ukjent for mange.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Vi har holdninger som kommer klarere til uttrykk nå i koronatiden. Hvem skal få dra på hyttetur? Hvem skal få statsstøtte? «Delingen er urettferdig,» sier noen. Noen får mer penger enn andre. Vi har tydeligvis ikke større bekymringer i samfunnet enn å dele ut pengene våre rettferdig, mens i andre verdensdeler gjelder det å overleve. Hos oss synes alt å være begravet i egosentrisme og grådighet. Tar vi grådigheten bort, står vi igjen med en nasjon full av bortskjemte som har misforstått det meste i livet. Det gjør meg ille til mote.

LES OGSÅ: «Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry»

Sosialisten i meg gjør at jeg har sansen for ærlighet og lojalitet i politikken. Når sant skal sies, og samvittigheten ikke skal tilsidesettes, er jeg imponert over regjeringens adferd da de først bestemte seg for hvilken tilnærming landet ville ha til pandemien. Det er all grunn til å ta av hatten for finansministeren Jan Tore Sanner, som kom tidlig på banen og fortalte det norske folk: «Mine landsmenn, vi har nok penger, og dette skal vi håndtere sammen.» Beskjeden var preget av at regjeringen skulle gjøre sin del av dugnaden ved å sørge for at alle skulle ha penger for å komme seg gjennom krisen.

LES OGSÅ: Hva med å se det store i oss små?

Så igjen var det noen som klaget på at de ikke ville få nok penger av oljefondet. Dette kaller jeg «typisk norsk» adferd, da de er uten reelle bekymringer. Dette er både fremmed og forbausende for en utlending som har oppvokst under andre kår.

Kjære landsmenn, dere bør kanskje sette mer pris på det dere har, og forsøke å se med egne øyne hvordan folk lever i andre land under kriser. Der må folk faktisk greie seg selv, uten en krone fra staten. Velkommen til en ny verden – på tide at folk våkner.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå