Debatt:

Ny langtidsplan for Forsvaret - riktig vaksine eller keiserens nye klær?

Forsvars- og sikkerhetspolitikken fordrer bred forankring dersom vi skal kunne stole på at den tjener norsk sikkerhet., skriver Ørland-ordføreren.  Foto: Ørland Kommune

Saken oppdateres.

Regjeringen la før helgen fram forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Forsvarsbevilgningene økes med kun 16,5 milliarder kroner fra 2020 til 2028. Under den påfølgende pressekonferansen ble Forsvarsministeren konfrontert med at Regjeringens forsvarspolitiske ambisjoner ligger «milevis» unna det minimum som Forsvarssjefen anbefalte. Statsrådens svar var at det er politikernes oppgave å gjøre prioriteringer. I det ligger betydelig risiko.

Hæren får et løft, tross alt. Nå skal det bli fire kampbataljoner, som alle skal ha tungt materiell som stridsvogner og stormpanservogner, i stedet for tre. Også nytt artilleri blir til god hjelp.

Les også: Ikke alltid beredt når det gjelder

I Sjøforsvaret blir det rovdrift på de fire fregattene Norge har igjen. Det skal bli bedre bemanning her, der besetninger skal rullere, men med tanke på behovet for å være til stede i nordområdene blir dette tøft. For Luftforsvaret handler det meste om å ta i bruk og beskytte de nye 52 F-35-kampflyene. Norge forblir svært sårbart for langtrekkende missiler. Heimevernet beholder dagens 11 distrikter. Hvor mye soldatene øves, og hva slags utstyr de får, vil avgjøre kvaliteten.

Men ifølge en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt fra februar i fjor har dagens forsvar så store svakheter at det vil koste flere hundre milliarder kroner ekstra å rette dem opp:

  • Beredskapen er for dårlig.
  • Utholdenheten er for svak.
  • Det utdannes for få offiserer.
  • Evnen til å beskytte utvalgte baser og nøkkelinstitusjoner er for dårlig.
  • Den sivile støtten til Forsvaret holder ikke mål.
  • Det er stor usikkerhet knyttet til kommunikasjonssystemene Forsvaret er avhengig av.
  • Norge har liten evne til å stanse og bekjempe langtrekkende missiler.

Hva sies i langtidsplanen om hvordan Forsvaret skal møte for eksempel klimautfordringer og pandemier? Lite. Klimaendringer påvirker faktorer som kan være medvirkende til å skape eller forsterke konflikter. Hva en pandemi kan føre til har vi alle sett konturene av.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps laget i 2018 en bred analyse av krisescenarioer som kan ramme Norge. Forsvaret har åpenbart en rolle å spille i disse.

Meningen var at regjeringen skulle legge frem en samfunnssikkerhetsplan samtidig med langtidsplanen for Forsvaret. Men denne er utsatt på grunn av situasjonen med koronaviruset. Stats- og samfunnssikkerhet må ses i sammenheng. Det ene er gjensidig avhengig av det andre. En slik plan må av den grunn på plass snarest mulig.

Et land hvis forsvar er i ubalanse, og marginal operative evne både fysisk og digitalt, nærmest inviterer til utnyttelse av svakheter.

I eventyret om keiserens nye klær hører vi om en keiser som blir forledet til å tro at han går rundt i klær av de vakreste stoffer, mens han i virkeligheten går rundt i bare undertøyet. Alle så det, bare ikke keiseren selv. Historiebøkene er fulle av eksempler på at sårbarheter vil bli utnyttet eller får konsekvenser før eller senere.

Les også: Kjære dere! Burde vi gjort noe annerledes?

Sårbarhetene og svakhetene må lukkes. Til det må mer ressurser på plass enn hva langtidsplanen for Forsvaret legger opp til. Kun slik kan Forsvaret sikres å bli «riktig vaksine» på usikkerhetsbildet. En fiende, en pandemi eller en naturkatastrofe tar lite hensyn til hvilket departement som har ansvaret.

Forsvars- og sikkerhetspolitikken fordrer bred forankring dersom vi skal kunne stole på at den tjener norsk sikkerhet. Store splittelser i befolkningen vedrørende akkurat denne tematikken gir i seg selv sårbarheter. Det legger ikke grunnlaget for forutsigbarhet, trygghet, samt langsiktige og gode strategier. Stortinget bør virkelig kjenne sin besøkelsestid i behandling av ny langtidsplan for Forsvaret.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå