Norsk fotball er kanskje ikke god fotball, men den er jævla vakker likevel

Saken oppdateres.

Jeg elsker god fotball, og det er et stort savn nå når alt er stengt.

Jeg savner å se Premier League, festfotball, gegenpress og klikk-klakk.

Jeg savner å se Kevin De Bruyne, Sergio Agüero, Mohamed Salah og James Milner.

Jeg savner å få full uttelling på kapteinen min på Fantasy Premier League.

Sjekk våre nye sider! www.midtnorskdebatt.no

Men det her skal ikke være en hyllest til god fotball.

Det skal være en hyllest til den fotballen jeg savner aller mest.

Noen vil kanskje si at det er den vakreste fotballen som finnes.

Det er ikke mange som vil si det, men det finnes sikkert noen som vil si det.

Jeg snakker selvsagt om norsk fotball.

LES OGSÅ: La oss holde Brakka åpen slik at folk kan ta en kopp kaffe

Jeg savner lyden av et lykkebrøl som bryter ut på et glissent besøkt stadion når hjemmelaget skårer, men målet blir annullert.

Jeg savner det sekundet etter at du har klemt sidemannen i gledesrusen over et mål til hjemmelaget, det sekunder når du husker at klemming ikke er noe dere egentlig gjør, og du prøver å skynde deg å slippe før det blir kleint, men det er for sent.

Jeg savner popkornbegeret som sidemannen har kjøpt og som du i et ubevisst øyeblikk slår ut av armene hans når vingen putter et frispark i krysset, og det regner popkorn utover alle dem på de fire, fem radene foran deg, men det er greit.

Jeg savner to slappe wienerpølser med Idun ketchup og sennep, som du får smurt utover buksa di når du springer og tryner i trappa mellom kiosken og tribunen, fordi det hørtes ut som det var en god sjanse på gang, men det var innkast.

Jeg savner en gul kaffekopp fra Kjeldsberg kaffe som jeg kan varme fingrene på, og som lekker så det renner kaffe utover hendene mine og varmer hendene ekstra godt.

Jeg savner en steinhard og tørr Stratos som jeg angrer på at jeg kjøpte, selv om jeg ikke rakk å spise middag. Den kjøper jeg ikke neste gang.

LES OGSÅ: Så mye var RBK-styrets uttalelse om å vektlegge intern rekruttering sterkere verd

Jeg savner snødekte stadioner nord for polarsirkelen i april, med gule og oransje baller, fotballbaner som ser ut som potetåkre, og kunstgressbaner i fjæra som er maltraktert av telehiv.

Kunstgressbaner som gir brannsår og som vi kan skylde på hvis vi taper.

Jeg savner feilpasninger, cornere som går så høyt at de kommer ned med snø på, og korte cornere som fører til kontring imot.

Jeg savner mottak som går ut over sidelinja, spillere som demper baller hardere enn de skyter, forsvarere som ikke følger mannen sin, og spisser som bommer på åpent mål.

Jeg savner tjukke linjedommere som ikke greier å holde følge, dommere som trenger briller, og dommere som har fått sparken og nå bare sitter og poster absurde kommentarer og bilder på sosiale medier.

LES OGSÅ: RBK drives på en amatørmessig måte

Jeg savner teite maskoter, publikumskonkurranser, statsministere som driver valgkamp og plutselig er fotballfans.

Jeg savner Kahoot på storskjerm som det er umulig å delta på fordi teksten er altfor liten, og skjermen er hundre meter unna.

Jeg savner børsen i avisa som gir karakter basert på hvor mange meter spissen springer, lag som parkerer bussen mot Rosenborg og blir hylla i riksmedia, og aviskommentatorer som mener at fotballfanmiljøet er arnesteder for hat og forakt.

Jeg savner fotballfans som mener de beste spillerne alltid sitter på benken. «Hvorfor fikk ikke han sjansen?»

Jeg savner fotballfans som lager sine egne børser og mener alle andre er idioter som ikke ser det de ser. «Han midtstopperen der er søppel!»

Jeg savner fotballfans som er inne på billettbookingen til kampen for å telle antallet ledige seter, ikke fordi de skal ha billetter, men fordi de er spente på om det blir 13 500 eller 14 000 solgte innen søndag. «Jeg teller 427 ledige på felt AC. Er det noen som har telt på AD?»

Jeg savner lag som ender i toppen et år og går ut med at de skal bli «unike i Europa» innen tre år, og går på trynet neste år.

Jeg savner lag som når de ikke vinner serien utroper seg til «moralske vinnere», og investorer som pumper penger inn i middelmådige klubber i den villfarelsen om at det skal endre på noen ting, men middelmådigheten sitter i veggene.

Jeg savner lag som skal bli seriemestere helt til serien faktisk kommer i gang, realiteten innhenter dem, og de begynner å snakke om neste år. Neste år, da skal det bli fotball, da! Du skal få se!

Norsk fotball er kanskje ikke god fotball, men den er jævla vakker likevel.

Så få det på!

Teksten er hentet fra radioprogrammet «Flokken», som går på Radio Trøndelag.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå