Forsvaret hindrer undervisning, forskning og innovasjon i havrommet

I motsetning til alle andre vestlige Nato-land er det i Norge slik at detaljerte sjøkartdata er betraktet som gradert materiale, skriver forskeren.  Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix (ILLUSTRASJON)

Saken oppdateres.

I motsetning til alle andre vestlige Nato-land er det i Norge slik at detaljerte sjøkartdata er betraktet som gradert materiale. Der er heller ikke lovlig å bruke nøyaktige ekkolodd for innsamling av egne bunndata uten spesialtillatelse. Dette hemmer mulighetene i havrommet.

Nylig avslo Forsvarets operative hovedkvarter en søknad om avgradering av nøyaktige sjøkartdata på et begrenset område på Sunnmøre, hvor NTNU ønsket å drive undervisning og forskning innen kartlegging, skipsteknikk, miljøteknologi, oseanografi, marinbiologi, maringeologi og forvaltning.

Området representerte ca. en tiendedels promille av det norske sjøarealet. Avslaget var ikke begrunnet, men forankret i Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold (LOV-2017-06-21-88). At det i §1 i loven heter «Det skal legges til rette for opptak, bruk og spredning av informasjon innenfor de begrensningene hensynet til rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser setter», ble tydeligvis ikke vektlagt.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

For ordens skyld kan det tilføyes at det ikke er militære anlegg eller installasjoner i det omsøkte område, ei heller dype fjorder. Avslaget innebærer at det ikke er lov å ta studenter på feltarbeid for å innhente og lagre forskjellig informasjon om havbunn, eksempelvis undervisning i havbunnskartlegging. Strafferammen for å gjøre dette er ett års fengsel. Ei heller blir det mulig å bruke kartverkets beste data i undervisningen.


I samme område som NTNU søkte om avgradering av bunnkart, har Kartverket i samarbeid med Ålesund og Giske kommuner foretatt nøyaktig oppmåling av sjøbunn. Kommunene og Fylkeskommunen betaler mange millioner for dette arbeidet fordi de ser det som viktig både for å tilrettelegge for havbaserte næringer og drive god forvaltning.

All sunn fornuft tilsier at bunndataene blir gjort tilgjengelig – i det minste for kommunene som betaler. Men så er ikke tilfelle. Det vil ikke være uventet om kommunene føler seg lurt når de oppdager at de ikke får tilgang på resultatene de har betalt for å fremskaffe, og at mulighetene for utvikling av havrommet uteblir. Det er på høy tid at Kommunal- og moderniseringsministeren tar opp den uheldige praksisen i full bredde med Forsvarsministeren og den øvrige regjering.

LES OGSÅ: Ny langtidsplan for Forsvaret - riktig vaksine eller keiserens nye klær?

At det sivile Norge, som eneste vestlige Nato-land ikke får tilgang til slike viktige infrastrukturdata, er svært uheldig for innovasjon og næringsutvikling i havrommet, hvor Norge i utgangspunktet har mange interessante fortrinn. Norge har tidligere vært foregangsland innen elektroniske sjøkart og ekkoloddteknologi. I de kommende årene vil det innfases nye standarder for elektroniske sjøkart (S-100) som legger til rette for bruk av høyoppløselige dybdedata.

Skal Norge ha ambisjoner om fortsatt å være ledende på dette feltet, vil avgradering av data på hjemmebane være avgjørende. Med dagens teknologi fremstår graderingsregime både gammeldags og verdiløst. Hvem som helst kan med relativt enkle midler og liten innsats foreta ubemerket oppmåling hvor det måtte være ønskelig.

Utvidelse av marine grunnkart til å dekke hele kysten, slik bl.a. Kartverket, Kystverket, NGU og alle kystkommuner ønsker, er et fantastisk infrastrukturprosjekt for fellesskapet. Det er dessverre meningsløst å bruke ressurser på det hvis det ikke legges opp til en praksis der data i full oppløsning i hovedsak blir tilgjengelig. Milliardinvesteringene som planlegges i forbindelse med Ocean Space Centre o.l. vil også få dårlig kost-nytteeffekt hvis den grunnleggende infrastrukturen med nøyaktige sjøkart ikke er tilgjengelig. Forskere risikerer i dag ett års fengsel når de skal ut å foreta datainnsamling i sjøen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå