Hunden Charlie bjeffer mot syklister: Nå reagerer han også på neonjakker uten sykkel

Jeg har samarbeidet med flinke dyrleger om adferden, men det er svært vanskelig å stoppe, skriver debattanten om hundens bjeffing.   Foto: privat

Saken oppdateres.

Jeg har en liten omplasseringshund, som ikke fikk den beste start i livet. Han gikk glipp av tidlig sosialisering og tilvenning, og det har vi slitt med siden. Han er redd for syklister og tilhengere og alt som er stort og kjører fort og tett inntil oss. Redselen blir til voldsom bjeffing, som oppfattes som provoserende av syklister, og da spesielt mannlige syklister, som sykler veldig fort og nært oss. De er ofte kledd i neonfargede jakker.

Mange av dem føler trang til å kjefte på oss. Dette gjør de gjerne mens de sykler videre med ansiktet vendt tilbake mot oss og noen kauker og sjangler og lager virkelig farlige trafikksituasjoner foran seg.

LES OGSÅ: Jeg synes synd på Thomas Seltzer

Hunden er liten, knapt 40 centimeter, nå gammel og grå og mangler halvparten av tennene. Ingen reell trussel for noen. De fleste mennesker aksepterer brølende motorsykler i veibanen, blodtrimmede mopper og alt mulig av lastede varebiler og tilhengere. Men en liten, bjeffende hund er altså for mye for noen.

Jeg har samarbeidet med flinke dyrleger om adferden, men det er svært vanskelig å stoppe, siden hunden opplever det samme hver vår: Neonfargede lyn som raser forbi. Han får samme traumer om og om igjen og kaster opp og får diaré. Nå reagerer han også på neonjakkene uten sykler.

Sjekk ut mer på Midtnorsk debatt: Sjelden har det føltes bedre å bli jekket ned noen hakk

Jeg som eier opplever hunden som velfungerende, bortsett fra denne adferd som er vanskelig og plagsom. Jeg gjør mitt beste for å gå til siden. Men da er det flere syklister som tror at jeg gjør plass til dem og kommer enda nærmere, så det er bedre å gjøre seg større og gjerne gå bredt med hånden med posen med fersk hundedritt rettet ut mot veibanen.

I vinter gikk jeg på en nedsnødd parksti, det var rundt én meter bredt tråkk i dypsnø. Men også der kom en syklist og trengte seg forbi oss, uten å sakke farten eller ta hensyn. Det hender de suser bare 40-50 centimeter unna hodet mitt når jeg bøyer meg ned for å ta opp hundedritten. Når hunden så bjeffer, får vi noen ganger kjeft.

Jeg prøver å avlede hunden, men det er vanskelig når jeg hverken hører eller ser syklisten selv heller, og det hjelper så lite å irettesette frykt.

Men en annen grunn er at jeg stort sett er enig med hunden.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå