Debatt:

Alle må regne med lavere lønnsvekst

Oslo 20200226. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) før den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix  Foto: Håkon Mosvold Larsen

Saken oppdateres.

Vi står midt i en pandemi og økonomisk unntakstilstand som forandrer økonomien for bedrifter, privatpersoner og kommuner – og som trolig vil føre til lavere lønnsvekst for oss alle.

Denne uken la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett og utsiktene for kommuneøkonomien fremover. Koronakrisen fører til at kommunene har store ekstrautgifter og mindre inntekter. Hyppigere renhold, økt bemanning, mer overtid, store medisinske innkjøp, bortfall av brukerbetaling i barnehage og kollektivtrafikk, og reduserte skatteinntekter – for å nevne noen eksempler.

Regjeringen stiller opp for kommunene i denne krevende tiden. Vi har gitt flere milliarder kroner i ekstra overføringer og vi har redusert arbeidsgiveravgiften. I tillegg viser nye beregninger at lønnsveksten og prisveksten blir lavere enn forventet, noe kommunesektoren kan spare mer enn ni milliarder kroner på.

LES INNLEGGET FRA LO: De ansatte skal ikke betale for koronakrisen

Noen har tolket dette som at regjeringen ønsker å kutte i de kommunale lønningene, og LO-ledere i flere store byer hevder i et innlegg i Midtnorsk debatt 13. mai at kommuneansatte nå får regningen for koronakrisen. Det stemmer ikke. For det første er beregningen av kostnadsveksten faglige anslag, ikke politiske signaler. For det andre er det grunn til å tro at lønnsoppgjøret blir nøkternt for oss alle i år, ikke bare de som jobber i kommunen.

To ganger i året, i ordinært og revidert nasjonalbudsjett, gir Finansdepartementet et anslag for lønnsvekst og prisvekst. Dette er vanlig prosedyre og gjøres hvert år. Det spesielle i år er at anslaget i revidert nasjonalbudsjett er kraftig nedjustert fra det ordinære nasjonalbudsjettet fordi prisene på det kommunene kjøper inn stiger mindre, og fordi lønnsveksten ser ut til å bli lavere enn beregnet.

Hele samfunnet setter stor pris på jobben lærere, sykepleiere, renholdere og mange andre kommuneansatte gjør, og ikke minst den ekstrainnsatsen mange har bidratt med gjennom koronakrisen. Men vi står i en situasjon der flere hundre tusen nordmenn er permittert eller arbeidsledige. Hele bransjer står stille, bedrifter går konkurs og livsverk raseres. Da er det lite sannsynlig at lønnsveksten i offentlig sektor vil bli spesielt høy.

LES OGSÅ: Kommunene får to milliarder kroner mer å rutte med neste år

Lønnsoppgjøret for kommunesektoren avgjøres ikke av meg eller regjeringen, men fastsettes gjennom forhandlinger mellom partene – som oftest innenfor rammen av oppgjøret i frontfaget. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt sektor forhandler om lønn først, og at lønnsøkningen der i stor grad styrer lønnsøkningen også i offentlig sektor. Det er lite som tyder på at lønnsveksten i frontfagene i år vil bli høy, og da vil det også få betydning for lønnsveksten i staten og kommunene.

At lønnsøkningen blir lavere enn vi trodde før jul, er ikke «en hån mot kommunalt ansatte», slik LO-lederne skriver, det er en realitet som følger av pandemien og den økonomiske unntakstilstanden.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå