Design og bærekraft for i dag, i morgen og fremtiden  

Saken oppdateres.

Utgangspunktet for denne teksten er et innlegg Georgina Seviour skulle holdt på Technoport i Trondheim i slutten av mars, men som ble avlyst grunnet korona-situasjonen.

Med inntoget av covid-19 ble samfunnet vårt delvis lammet. De økonomiske konsekvensene for næringslivet har vært enorme, spesielt for bransjene som har vært direkte berørt. Over natten endret vi adferden vår drastisk. Vi har nesten sluttet å fly, vi holder sosial distanse og over en helg tok vi i bruk digitale samhandlingsplattformer og videomøter.

Globalt ser vi en overraskende positiv konsekvens av covid-19, nemlig reduksjon i skadelige utslipp, forbedring av luftkvalitet i store byer og langt mindre miljøbelastninger.

Viktige skritt i riktig retning når det gjelder å nå klimamålene verden har satt seg. Likevel er vi alle enige om at en pandemi ikke er metoden for å redusere klimaavtrykket vårt.

LES OGSÅ: Derfor vurderer lekfolk og fagfolk korona-risikoen forskjellig

Men kan disse kollektive handlingene inspirere til fornying og grønn innovasjon i næringslivet, og i samfunnet med mennesket i sentrum? Jeg tenker ja, det kan vi. Ja, det må vi. Vi har ikke noe valg.

I min hverdag bruker vi designtekning for å nærme oss og løse komplekse problemer. Det er en tilnærming, et tenkesett, som innebærer samhandling og kreativitet for å finne løsninger på en problemstilling med brukeren i sentrum. Vi snakker med mennesker for å forstå behovene. Ut fra dette skapes ideer, prototyper og resultater.

Jeg har tro på at riktig og klok bruk av design kan bidra til å løse klima- og miljøproblemene vi står overfor samtidig som vi opprettholder et lønnsomt næringsliv. Tall fra EU viser at 80 prosent av miljøbelastningen til et produkt bestemmes i prosjekteringsfasen. Det vil si at vårt valg av materialer, måten delene blir produsert på og om vi designer for gjenbruk, er faktorer som kan bidra til å minske utslipp og avfall. Det betyr at alle som jobber innenfor dette feltet, har en reell mulighet til å gjøre en positiv endring.

Hos EGGS Design har vi jobbet med flere bedrifter som ønsker å bli bedre på bærekraft.

LES OGSÅ: Nå må skolen hjelpe barna til å forstå korona og medieverden

Grønt Punkt er en av dem. Det er en medlemsbasert organisasjon i Norge som sikrer at emballasjen medlemmene sender ut i markedet blir samlet inn og gjenvunnet. Sammen utviklet vi en app som hjelper produsentene til å ta gode materialvalg for miljøet, som om de lar seg kildesortere i dagens kildesorteringsteknologi, om de kan resirkuleres og hvorvidt det er mulig å bruke det om igjen i nye produkter. Hvis materialet får dårlig skår på flere av parameterne kan de velge andre alternativer.

Denne appen vil gjøre emballasjeindustrien smartere, mer innovativ og bærekraftig. Målet er å øke bruken av resirkulerte materialer, unngå unødvendig bruk av plast, og designe for gjenvinning. Slike apper kan bidra til at emballasjebedrifter og Norge når EUs mål for 2025/2030 som er 50 prosent materialgjenvinning av all plastemballasje innen 2025 og 55 prosent innen 2030.

Her kan du lese saker om koronaviruset.

Sirkulærøkonomi og slakteavfall. EU har også lanserte sin handlingsplan for sirkulærøkonomi våren 2020 der både resirkulering, men også gjenbruk og reparasjoner blir fremhevet som sentralt for å minske avfall.

Sammen med to av de største samvirkeaktørene i Norge; Nortura og Felleskjøpet har vi gjennomført en innovasjonsprosess som handler om lønnsom håndtering av slakteavfall. I dette prosjektet ønsket man å utnytte slakteavfall som en ressurs; til dyrefor, men også avfall som må håndteres. Hvordan kan det utnyttes til det beste, gjerne i en sirkulær-økonomisk tankegang?
Ved å ta i bruk designtekning identifiserte vi sammen utfordringene, kartla muligheter og brukte en eksperimentell tilnærming til problemstillingen. Resultatet ble å omdanne slakteavfall til jord!

I denne konstellasjonen er Felleskjøpet storprodusent av jord. De benytter i dag torv som tilsetting, som ikke er ideelt da torvmyrene er under press. Gjennom prosessen kom vi frem til at slakteavfall kan erstatte torv i jordposene som Felleskjøpet selger. Slakteavfall omdannes til biokull gjennom prosessen pyrolyse, og danner utgangspunkt for et jordforbedringsmiddel. Biokull har vært på manges lepper som et klimatiltak, og i denne sammenhengen vil man spare viktige torvmyrer ved å utnytte et avfallsprodukt.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Designerens rolle. Vår rolle som designere i slike prosjekter er å skape rom for kreativ tenking og samhandling innenfor en strukturert ramme. Sammen med ansatte i norske virksomheter som til daglig ikke arbeider med innovasjon kan vi bidra til at det likevel skjer. I tillegg er det viktig å ha en eksperimentell tilnærming for å sikre seg de gode ideene, samtidig som man tenker stort og mangfoldig nok. Uten en framtidsorientering risikerer vi å lage produkter og tjenester som ikke gir verdi i det lange løp, og ender opp med å bli en miljøbelastning.

Målretta bruk av designerens tilnærming til å løse komplekse problemer i alle typer utviklingsprosjekter kan altså føre oss raskere frem til målet, som for eksempel å løse klima og miljøproblemene vi står overfor. Ved å ta grep nå, kan vi bruke endringene og erfaringene vi har fått de siste ukene til å gå i en positiv retning.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå