Ja til kunnskapsbasert politikk, nei til ekspertstyre

Hele debatten hvilte på oppfatningen om at regjeringa plikter å bruke råd den har bedt om. Slik er det heldigvis ikke, skriver Knut Gabrielsen. Skjermdump fra Debatten på NRK 

Saken oppdateres.

«Jeg er lei av at politikere ignorer eksperter» skriver Freia Catana Aasdalen fra Natur og Ungdom i Aftenposten 11. mai. «Hvis vi ikke har forstått viktigheten av å lytte til ekspertenes råd nå, vet jeg virkelig ikke hva som skal til.» Samme dag har professor Dag Svanæs en kronikk i Adressa der han argumenterer for at vi nå trenger en handlingsregel for forvaltning av vår dyrt kjøpte smittekontroll. Den bør forvaltes med klokskap, men de politiske og faglige korona-rådene spriker i dag, ifølge Svanæs.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no

At forskere og politikere ikke er samstemt om rådene, så vi på Debatten på NRK 7. mai. Her måtte Erna Solberg forklare hvorfor hun ikke hadde hørt på alle rådene fra Folkehelseinstituttet (FHI), mens fire forskere i medisin var invitert for å fortelle hvor dårlig regjeringens smitteforebyggende arbeid er. For regjeringa har ikke fulgt alle rådene, og det var tydelig at lederen for FHI, Camilla Stoltenberg, vegret seg for å vedgå dette, som om det ville være illojalt overfor statsministeren å bekrefte det offentlig. Hele debatten hvilte på oppfatningen om at regjeringa plikter å bruke råd den har bedt om.

LES OGSÅ: Vi må heller betale folk for å jobbe

Slik er det heldigvis ikke, regjeringa kan velge å vrake ethvert råd den får. I vårt folkestyre kan politikk og ideologi i prinsippet trumfe vitenskapelige fakta, uten at det fører til folkekrav om ekspertstyre/teknokrati. Men debatt om dette er viktig, også om ekspertens innflytelse på samfunnsutviklingen, for både i politikken og rettsvesenet tar «ekspertise» nå stadig større plass. Og siden det er et honnørord og gjerne settes opp mot «lekmannsskjønn», så blir det rått parti – og historieløst. I korona-debatten er det ingen tvil om at vi venter på rådene fra ekspertene, alt annet ville være rart. Men hele løsningen ligger ikke en lav R alene.

LES OGSÅ: Alle vil ha, men mange vil bli skuffet

I kampen mot en ukjent pandemi vil legitimiteten til regjeringas smittevernråd primært avhenge av støtten de har blant forskere og klinikere. Med minutt-for-minutt-reportasjen i NRK om koronaen, så har også mediene blitt sterkt meningsdannende, og blant de redaktørstyrte har støtten i beste fall vært betinget. Her skal Adressa ha ros for sine ledere med titler som «Det er viktig å hegne om folkestyret, også i en krisetid» og «Forsiktig åpning på faglig grunnlag». Det har vært balanserte kommentarer til hvordan en ny fase i kampen mot covid-19 bør skje. Svaret med to streker under finnes foreløpig ikke, og når/hvis det kommer, må det være basert på forskning og etisk-politiske avgjørelser. Det er rosverdig at redaktøren har utviklet en viss flokkimmunitet mot mange av sine kolleger som synes å mene at svaret ene og alene finnes i reagensrøret.

I Debatten pekte forskerne på at regjeringa ved å stenge ned alle skoler på samme trinn og barnehager samtidig (det vil også skje når de åpnes), har spolert muligheten for å få «placebokunnskap» om hvilke tiltak som eventuelt virker. Solberg forsvarte regjeringas valg ved å peke på det etisk utfordrende ved å utsette barn for et slikt eksperiment. Dette hadde professor Mette Kalager ingen forståelse for, noe hun viste både verbalt og ved kroppsspråket.

Da er det interessant å lese følgende: «På den annen side har mange hevdet at noen av de kunnskapskritiske, demokratiserende og pasientorienterte prinsippene som preget bevegelsen (kunnskapsbasert medisin) fra starten av, senere har gått tapt, og at det er behov for å gjenoppfriske disse.» (Store medisinske leksikon - oppdatert 18. mars 2020.)

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå