Debatt:

Dobbeltmoral angående sårbare grupper?

Oslo 20200520. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i den ordinære spørretime på stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix  Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix (Kjell Ingvolv Ropstad (KrF i Stortinget)

Saken oppdateres.

Dersom en ny lov skal åpne for unødvendig fosterdiagnostikk, er det i vår koronakrise mulig å oppfatte dette som dobbeltmoral og dobbeltkommunikasjon fra landets politikere.

LES OGSÅ: En viktig verdikamp, men ikke bare for KrF!

På den ene siden går de drastisk til verks og stenger ned landet i solidaritet med sårbare grupper i samfunnet for å berge liv. På den andre siden skal de altså i samme tidsrom ved drastisk lovgiving åpne for fosterdiagnostikk, som utsetter de mest sårbare - de ufødte og de som er annerledes - for fare og diskriminering.

Jeg støtter selvfølgelig solidaritet og nasjonal dugnad for de mest utsatte gruppene i forbindelse med covid-19, men opplever det problematisk at det samtidig blir arbeidet for å per lovgiving utsette enda mer sårbare grupper for risiko. De mest utsatte gruppene får indirekte gjennom bakspeilet høre at deres liv er mindre verdt beskyttelse.

LES OGSÅ: Tiden er moden for assistert befruktning for enslige

Jeg er takknemlig for gjennom livet å ha blitt kjent med vakre og hjertegode mennesker med Downs syndrom. Alle de jeg kjenner er begavede gledesspredere, som beriker mitt liv. En slik lov, som nå er på trappene, gir et meget vondt og sårende signal til disse menneskene, og dette med nasjonal tyngde da selveste Stortinget jobber for denne uverdige loven.

Det oppleves også spesielt at det gjøres et økonomisk problem utav ønsket om at alle stortingsrepresentantene skal være til stede i debatten og avstemmingen. Det er snakk om 250 000 kroner for plexiglass, som trengs for å begrense smitterisiko for våre folkevalgte.

De bør beskyttes - helt klart. Men jeg tenker at dette står i kontrast til de ekstra utsatte, som det direkte og indirekte skal debatteres om. Deres behov for beskyttelse bør desto mer inn i de folkevalgtes bevissthet.

LES LEDEREN: Uryddig liberalisering av bioteknologiloven

Det lefles med våre laveste instinkt når det prøves å score billige politiske poeng idet 250 000 kroner settes i sammenheng med skattebetalernes penger. Dette er virkelig peanuts i forhold til tidligere mange millioner kroner i overskridelser for en garasje. Nå er det snakk om respekten for menneskeverd og menneskeliv - nåværende og framtidige. Hvor mye er menneskelivet verdt? Hvor mye er livet til et annerledes menneske verdt? Er 250 000 kroner for mye for å gjøre det mulig at enhver folkevalgt stiller for å vise ansikt når en så grunnleggende livsviktig lov skal vedtas? Selvfølgelig bør alle være pliktig til stede når en slik vidtrekkende lov skal debatteres. Kanskje kunne saken vært utsatt til plexiglass ikke ville være nødvendig, men det haster visst.

LES OGSÅ: På tide og riktig med en moderne bioteknologilov

En helt selvfølgelig covid-19-solidaritet bør logisk nok samtidig gi utslag i solidaritet med andre sårbare grupper - ikke minst de mest utsatte og sårbare. Måtte derfor vedtaket gå i favør både av de som ikke er født og de som allerede er født annerledes og som beriker vårt samfunn slik de er skapt.

LES OGSÅ: Alle barn må ha rett til foreldrene sine

LES OGSÅ: Bioteknologi-debatten: Hensynet til barna må settes først

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå