Debatt:

Kan man stole på antistofftestene for påvisning av Covid-19?

Antistofftester bør derfor ikke brukes som eneste diagnostiske test ved mistanke om aktuell infeksjon, skriver overlegene.  Foto: David J. Phillip/NTB Scanpix

Saken oppdateres.

I løpet av den siste tiden er det dukket opp flere tilbud om testing for antistoffer mot SARS-CoV-2, og utvalget av tilgjengelige tester har økt betydelig. Størst er utvalget av hurtigtester som florerer på nettet. Disse har meget varierende kvalitet, og ikke uten videre kan anbefales. Heldigvis er det også kommet flere laboratoriebaserte tester på markedet fra seriøse produsenter som ser ut til å ha høyere kvalitet.

Når en tar i bruk en ny test er det viktig at testen gir så nøyaktige resultater som mulig. Dette innebærer at testen skal kunne påvise så mange som mulig av dem som har sykdommen man tester for (testens sensitivitet), og at den gir negativt resultat hos dem som ikke har sykdommen (testens spesifisitet).

LES OGSÅ: NTNUs samfunnsansvar i koronakrisen: «Det har vært krevende. Det vil det fortsette å være enda en stund»

Felles for alle antistofftestene, er at det vil være begrenset nytteverdi av disse testene de to første sykdomsukene fordi det tar tid før antistoffer dannes. Antistofftester bør derfor ikke brukes som eneste diagnostiske test ved mistanke om pågående infeksjon, men kan være et supplement til annen diagnostikk.

Påvisning av spesifikke antistoffer mot SARS-CoV-2 kan være et hjelpemiddel for å fastslå om en person har hatt covid-19, men da må det ha gått minst to uker etter symptomdebut, eller minst fire uker etter antatt smittetidspunkt.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Tolkningen av testresultatet kan derimot være en utfordring fordi smitteutbredelsen (prevalensen) i befolkningen på det nåværende tidspunkt er så lav. Dette stiller store krav til testens spesifisitet for å unngå falskt positive testresultater.

Med den nåværende svært lave sykdomsforekomsten kan man faktisk oppleve at de fleste positive resultatene vil være falskt positive, selv om testene har høy spesifisitet. Dette kan gi en falsk trygghetsfølelse ved at man feilaktig tror at man har gjennomgått covid-19 og er blitt immun. Dette vil også lett føre til feilaktig informasjon om hvor stor del av befolkningen som er smittet.

LES OGSÅ: En planlagt krise

Akkurat nå er det derfor få indikasjoner for å teste for antistoffer mot SARS-CoV-2. Testen er for usikker i en situasjon med lav sykdomsforekomst. En slik test er først og fremst aktuell for pasienter med mistenkt covid-19 av lang varighet (mer enn ti dager), og der standardtestene for påvisning av det nye koronaviruset er negative. I tillegg vil antistofftestene være nyttige for epidemiologisk kartlegging av forekomsten av covid-19 i befolkningen i Norge.

LES OGSÅ: De mest utsatte må beskyttes i minst ett år

Det pågår et omfattende kvalitetssikringsarbeid ved de største mikrobiologiske avdelingene for å finne frem til de beste testene til diagnostisk bruk. Noen tester krever dessuten spesielle instrumenter for å bli kjørt, og tilgangen på reagenser kan være usikker. Det vil derfor fortsatt gå litt tid før testene blir alminnelig tilgjengelige for diagnostisk bruk.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå