Debatt:

Stiklestad – nasjonens arnested

Spelet på Stiklestad 2019. Sluttscene med kongen (Hermann sabodo) og skalden (André Søfteland).  Foto: LEIF ARNE HOLME LEIF ARNE HOLME (Stiklestadspelet 2019)

Saken oppdateres.

Debatten om Stiklestad må ikke ende opp som et kretsmesterskap. Vi har ambisjoner om en massiv nasjonal markering som gir gjenlyd langt utenfor landets grenser. Det er Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) som skal arrangere nasjonaljubileet som Stortinget har anmodet om i 2030. Det skal skje på Stiklestad; arnestedet for Norge som eget rike, Norge som nasjon.

Slaget på Stiklestad er mer enn en fortelling om nederlaget til vikingkongen Olav Haraldsson. I snart tusen år har 1030 blitt løftet fram for å forklare hvordan Norge ble til.

Utredningen «Med fortiden inn i fremtiden» skal opp i hovedutvalget for kultur i Trøndelag fylkeskommune onsdag 27. mai (dokumentet ligger i sakspapirene).

Historien om 1030 er en bred fortelling om riksdannelse, kristning, kongemakt, kirkemakt, statsmakt, lovverk, kultur og identitet. Samlet har disse delfortellingene gjort 1030 til et symbol mer enn en hendelse og et årstall. Symboltyngden understrekes av at det etter 1030 aldri har blitt satt spørsmålstegn ved Norge som et eget rike, selv ikke i periodene hvor landet har inngått i større politiske enheter.

Koblingen mellom 1030 og Norge gjenspeiles også i Olavsarven. Etter slaget på Stiklestad ble ikke Olav bare forvandlet til helgen, men også til det sterkeste symbolet for det norske riket. Denne forbindelsen fikk et varig uttrykk da løven i Norges nye riksvåpen på slutten av 1200-tallet ble utstyrt med Olavs martyrøks.

LES OGSÅ: Hvem tar ansvar for Stiklestad?

Ved kirkejubileet i Nidaros og på Stiklestad ved Olsok 1930, var det offisielle Norge representert ved kong Haakon VII, dronning Maud, kronprins Olav, 77 stortingsrepresentanter, statsminister Mowinckel og seks av de åtte statsrådene og 15 høyesterettsdommere.

Tirsdag 29. juli 1930, symbolsk nok klokken 1030, var det høymesse i Stiklestad kirke før friluftsgudstjeneste og jubileumsstevne med 40 000 deltagere på slettene nedenfor Olavsstøtten.

2030 bør ikke bli en mer beskjeden markering. Hvor mange vi får inn på Stiklestad til jubileumsstevne den 29. juli i 2030, tør jeg ikke spå, men vi bør ihvertfall ikke være mer beskjedne enn de var for 90 år siden. I tillegg bør arrangementet kringkastes på ulike vis til hele nasjonen og helst også inngå i en internasjonal markering. Normalt besøker nå over 100 000 Stiklestad over et normalår.

LES OGSÅ: Spelet trenger en kraftig fornyelse

I 2030 skal jubileet kulminere på Stiklestad den 29. juli. Men vel så viktig er vegen fram dit. Forankringen i historiske steder og begivenheter i Olavs liv for 1000 år siden er allerede igang. Ifjor var det bryllupet med svenskenes prinsesse Astrid i Sarpsborg som ble markert. Til neste år er det møtet mellom Olav og Dale Gudbrand i Hundorp, Sør-Fron kommune som markeres.

Undertegnede drømmer fortsatt om storfilmen eller den internasjonale TV-serien om Olav den Hellige og slaget på Stiklestad. Det er åpenbart at historiene og mytene rundt de nordiske vikingkongene har både stor attraksjonskraft og kommersiell verdi. I tillegg har vi pilgrimsturismen, som utgjør en av de største verdiene innen internasjonalt reiseliv. Vi har slagstedet med museum og spel. Vi har fortellingene. Vi har katedralen og flere hundre års pilgrimshistorie og Olavsfesten. Alt dette er i tillegg innrammet av et Trøndelag med fabelaktige matopplevelser som skal være Europas gastronomiregion i 2022. Vi må ikke senke ambisjonene for kraften i Stiklestad.

Over tid har derfor fylkeskommunen gitt flere millioner kroner til SNK for sikre en nasjonal forankring for jubileet i Kulturdepartementet. Det har så langt ikke lykkes godt nok. Derfor er det nødvendig å skjerpe arbeidet. Men SNK er mer enn minnested. SNK er også et konsolidert museum, hotell og ikke minst Spelet med alle de ringvirkningene det har skapt. Både for SNK og Verdalssamfunnet.

LES OGSÅ: Det blir spel på Stiklestad i 2020

Den utredningen som nå ligger på bordet er forberedt av fagfolk i fylkeskommunen og kommunene som har eierinteresser i de konsoliderte museumsenhetene på Verdal, Inderøy, Steinkjer, i Levanger og på Stjørdal. Nå skal vi sammen finne måter å samarbeide på som gjør at vi bedre tilfredsstiller kravene myndighetene stiller til museumsdriften, slik at vi samtidig sikrer at SNK har nødvendige muskler til å lykkes med nasjonaljubileet.

Men da må vi ikke gjøre denne prosessen til et kretsmesterskap og SNK til, bokstavelig talt, en slagmark med nasjonale myndigheter på tribunen. Da må vi løfte blikket, finne felles grunn å stå på – slik at vi sammen lykkes med å overbevise nasjonale myndigheter til å putte nok ressurser inn i dette til å løfte feiringen av Norges første 1000 år som eget rike til minst samme nivå som Grunnlovsfeiringen hadde i 2014, samtidig som vi høster varige ringvirkninger rundt Stiklestad og i Trøndelag.

En liten sluttanekdote: Den katolske kirke ble invitert til feiringen i 1930, men takket nei. De hadde likevel en liten 900 års markering samtidig med den offisielle feiringen. Nå 90 år etter har ikke minst bispesetet i Nidaros over tid tatt en viktig økumenisk rolle, med pavebesøket Nidarosdomen i 1989 som et foreløpig historisk høydepunkt. Kanskje bør vi ikke være mer beskjedne enn at det i forlengelsen av denne økumeniske utviklingen og arbeidet med tusenårsjubileet på Stiklestad, forsøker å utvikle flere bånd til pavedømmet. Det kan være tegn i tiden som underbygger det.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå