Debatt:

Om framtida i dyphavet

Saken oppdateres.

I serien av hva vi skal leve av etter oljen er vi nå kommet til spredningsryggene i dyphavet.

Nå skal jeg med en fortid fra NGU være forsiktig med å være for bombastisk når det gjelder framtida for norsk sokkel, men etter å ha lest kronikken mandag 25. mai fra tre forskere på NTNU, vil jeg gjerne peke på at det ikke er lett å erstatte oljeverdiene med metallverdier på sokkelen.

Artikkelforfatterne slår helt riktig fast at i Trøndelag har vi forekomster som ble dannet på spredningsrygger for nesten 500 millioner år siden, og forekomstene hadde stor betydning for Trøndelag. Men gradvis har betydningen minsket på grunn av prisutviklingen på kobber. For nesten 40 år siden gjorde jeg en sammenlignende undersøkelse av forskjellige typer malmforekomster i verden, og konkluderte med at malmer knyttet til spredningsrygger i Norge ikke ville være økonomisk lønnsom i framtida ( NGUs årsmelding for 1982).

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Forekomster som er knyttet til spredingsrygger har gjennomgående et lavere gullinnhold enn forekomster som er knyttet til øybuer fordi gullet kommer fra granittsmelten i øybuene Letingen etter rike forekomster knyttet til øybuer i Bismarch-havet har foregått lenge.

Nautilus Minerals ble etablert i 1987 og fikk tillatelse fra Papua New Guinea til å undersøke og drive gruvedrift på forekomstene på havbunnen. De fant at forekomsten var 1 million tonn med syv prosent kobber og fem gram gull pr. tonn. Det vil si en ekstrem rik forekomst, og vanndypet på 1600 meter var gunstig. De hadde også sikret seg rettigheter til andre områder i Bismarch havet.

Gruve-roboter ble bygget, og et produksjonsskip var ferdig i 2016. For et år siden, i 2019, gikk selskapet dundrene konkurs. Papua New Guinea som eide 15 prosent av Natilus tapte store beløp. Selv etter 30 år med metodeutvikling, og med en av jordens rikeste forekomster av denne malmtypen endte det i konkurs.

LES OGSÅ: Mineralutvinning på havbunnen

Det er miljøproblemene med gruvedrift på havbunnen i områder hvor helt spesiell biotoper eksisterer på grunn av de svovelholdige løsningene. Det er grunn til å to at miljøet vil bli tillagt større vekt på norsk sokkel enn i Papua New Guinea.

Det er vanskelig å spå om framtida, men gruvedrift på havbunnen på norsk sokkel er sannsynligvis ikke like rundt hjørnet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


På forsiden nå