Debatt:

Info på autopilot

Volden og plyndringene i USA må ikke hindre oss i å se faren for sensur nå i sosiale medier som Twitter og Facebook, skriver NTNU-professoren.  Foto: J. David Ake/NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Vold i det multikulturelle USA er ikke noe nytt. Denne volden har alltid vært til stede og vil fortsette i den overskuelige fremtiden. I 2014 var det opptøyer i Ferguson og i 2015 i Baltimore. Barak Obama var president, og tydeliggjorde da at han ikke hadde sympati for folk som plyndret i gatene, og kalte dem «en håndfull mennesker som utnyttet situasjonen til sine egne formål.» De skulle «behandles som kriminelle.»

Noe nytt og bemerkelsesverdig etter at Trump ble president, er imidlertid måten de etablerte media i Europa har rapportert om forholdene. Russisk innblanding i den amerikanske valgkampen, et milliardkjøp av en tysk vaksine mot Covid 19, presidentens påståtte forslag om å vaske magen med blekemiddel for å drepe koronaviruset, alt presenteres som sannheter, inntil man går over til noe annet, uten å innrømme at de forrige påstandene var usanne.

Nå er opptøyer, med plyndring, brenning av biler og drap av 12 mennesker på bestialsk vis omdøpte til antirasistiske masseprotester, og de Obama kalte kriminelle, er nå sinte politiske aktivister.

LES OGSÅ: Twitter anklager Trump for å oppmuntre til voldsbruk

28. mai fikk vi høre på Dagsnytt at Donald Trump vil straffe Twitter som hevn for at han ble korrigert av dette nettsamfunnet. Presidenten hadde nemlig påstått at stemmerett per post fører til ulovligheter. NRKs nyhetsanker visste bedre, og kunne slo fast at «det ikke fins bevis for» en slik påstand. Den 29. mai kunne vi lese i Adresseavisen: «For første gang setter Twitter nå en stopper for Trumps usannheter.»

LES KRONIKIKEN FRA 2017: Hva gjør vi når nyhetsbildet preges av kamper om fakta?

Donald Trump, som angivelig ikke har «et minimum av verdighet», slik det ble kunngjort i rødt på første side av Aftenposten 2. juni, har åpenbart fristilt journalistene fra alt som heter kildekritikk.

En tverrpolitisk kommisjon, ledet av tidligere president Jimmy Carter og tidligere finans- og utenriksminister James Baker, konkluderte i 2005 med at stemmegivning via posten var «den største kilden til potensiell valgsvindel», og at «kjøp av stemmer er langt vanskeligere å oppdage når innbyggerne stemmer via posten». Carter og Baker påpekte også at borgere som stemmer på sykehjem, «er mer utsatt for press, åpenlyst og subtilt, og for skremming».

I Florida er det til og med et navn for dette: «granny farming», altså bestemor-dyrking. I 2008 viste en studie gjennomført av universitetet MIT at 7,6 millioner poststemmer av 35,5 millioner ble underkjent i presidentvalget det året.

Likevel, sa NRKs utenrikskorrespondent bastant på Dagsnytt at det er ikke noe bevis for at stemmerett per post fører til svindel og undergraver all tillit om den demokratiske prosessen.

LES OGSÅ: Gjestekommentar Jonas Skybakmoen: Diskusjoner om ytringsfrihet er fint. Men la oss snakke mer om fakta.

Om vi nøyer oss med å lese de etablerte mediene i Europa, får vi ikke vite om noe av dette. Gudskjelov har internett knekket medienes monopol på informasjon. Volden og plyndringene i USA må ikke hindre oss i å se faren for sensur nå i sosiale medier som Twitter og Facebook. Hittil har Facebooks Mark Zuckerberg nektet å følge i Twitters fotspor, og avstått fra å bestemme hva som er sant og usant: «Jeg tror generelt det er viktig å gi rom for så mange stemmer som mulig, og gi rom til det politiske ordskiftet.»

Det gjenstår å se om han vil klare å motstå sine underordnedes krav om at Donald Trump må sensureres, eller som NRK sier det, «faktasjekkes».

På forsiden nå