Nyhet: Bussjåfør gjorde jobben sin

Ved å forbli passive, lar vi det skje og vi tillater rasismen, skriver innleggsforfatteren i en kommentar til saken om Kristian Kittelsaa som reagerte på rasisme ombord på bussen han kjørte.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

På Facebook, i Adressa og i andre media har vi de siste dagene sett nyhetssaken om en bussjåfør som grep inn da en passasjer ble utsatt for rasistisk trakassering av en medpassasjer. Bussjåføren sa fra at han ikke tolererer rasisme og ga mannen beskjed om å forlate bussen. Nå hylles bussjåføren som en helt, og saken har fått masse likes og hjerter. Og det er fint. Det er bra at folk gjør jobben sin.

LES SAKEN: Da en ung kvinne fikk en stygg kommentar på bussen, reagerte sjåfør Kristian kraftig

Men at dette får så stor oppmerksomhet og heder, illustrerer samtidig et alvorlig problem i Norge: Folk kan ikke regne med å bli beskytta og at noen stiller opp når de utsettes for rasisme. At en bussjåfør sørger for at alle passasjerer kommer trygt fram, burde ikke være en nyhet, det burde være en selvfølge. Transportselskaper, utesteder og butikker som ikke har rutiner for å håndtere rasisme og annen trakassering - få det på plass nå!

LES OGSÅ: Synne (18): Dette gir oss i det svarte samfunnet makten til å vise og tale vår frustrasjon

Noe av det jeg verdsetter mest i Norge, er at jeg kan gå trygt omkring og ikke være redd for at noe skal skje meg. Jeg føler meg også rimelig trygg på at noen ville hjulpet meg hvis jeg skulle bli utsatt for noe. Jeg vet at mange av mine (ikke-hvite) medborgere ikke har det sånn.

De har opplevd å bli mistenkeliggjort, spytta på, å få slengt «Dra hjem, svarte jævel!» etter seg. Og kanskje verst av alt: De kan ikke stole på at noen vil forsvare dem. De risikerer å bli stående alene. Sånn kan vi ikke ha det! Når svarte venner sier at de fleste norske er rasister, steiler jeg litt. Men jeg må anerkjenne at det oppleves sånn for den som blir stående alene. For tausheten tillater. Ved å forbli passive, lar vi det skje og vi tillater rasismen.

LES OGSÅ: Bør vi revurdere hvordan det demonstreres mot politivold?

Det kan kreve mot å gripe inn. Men som Kavring i Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte» sier: «Noen ting må man gjøre, ellers er man ikke et menneske, bare en liten lort!»

Klarer du ikke være den som går i front, så still deg bak den som sier ifra. Og vis støtte til den som blir utsatt! Når det blir selvfølgelig å stå opp mot rasisme og trakassering, blir vi alle mindre sårbare, for vi da vet vi at noen backer oss. De som utsettes må få se at vi er mange på deres side og at vi sier fra - enten rasismeuttrykket viser seg på en buss, på nett eller i myndighetenes handlinger. Silence is violence.

Les flere innlegg om rasisme i dag.

LES OGSÅ: Rasismen i Norge er mer skjult

På forsiden nå