Hva vil Senterpartiet med organiseringen av domstolene?

Saken oppdateres.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge har kommentert blant annet mitt innlegg, som var et svar på et intervju med henne der det ble åpnet for å «vrake» Domstoladministrasjonen (DA).

Etter min mening er det viktig å ta utgangspunkt i at det ennå ikke foreligger noe vedtak i Stortinget om en endret domstolstruktur. Det er foretatt en grundig faglig utredning av Domstolkommisjonen i delinnstilling 1, og høringsfristen er nettopp gått ut. Saken ligger til behandling i Justisdepartementet og Regjeringen, før et forslag evt. sendes til Stortinget. I stedet å la denne vanlige, grundige prosessen gå sin gang, har imidlertid Klinge sammen med to andre Senterparti-representanter sendt inn et såkalt dok 8 forslag der de ber om Stortingets tilslutning til evaluere DA med utgangspunkt i DAs «politiske ståsted» Og skytset i debatten har vært hardt og personrettet mot DAs direktør.

LES OGSÅ: Domstolene trenger brobyggere

Et par punkter i Klinges innlegg krever likevel noen kommentarer. Den dømmende makt, består av flere institusjoner og funksjoner, slik den er organisert i Norge nå.

Dommerne med Høyesterett i spissen er selvfølgelig er en del av den. Opprettelsen av DA skyldtes en erkjennelse av at den tidligere ordningen, der domstolene ble administrert direkte av den utøvende makt ved Justisdepartementet, var prinsipielt uheldig i et rettsstatsperspektiv. Innstilling til dommerutnevnelser ivaretas nå av et innstillingsråd og displinærordningen av et tilsynsråd. Disse organene, DA-styret inkludert, er etablert for å få større uavhengighet fra de øvrige statsmakter. Det er også slik at Domstoladministrasjonen representerer den dømmende makt utad, jamfør det som står om dette i Ot.prp nr 44 (2000-2001).

LES OGSÅ: Åpner for å vrake Domstoladministrasjonen

Ordningen i Norge lever fortsatt ikke opp til internasjonale anbefalinger. Dommerforeningen vil ha enda større avstand, ved at det opprettes et domstolråd som ivaretar de tre oppgavene jeg har nevnt. Dommerne bør være i flertall, og de bør velges av og blant dommerne, i samsvar med rådene fra dommerkomiteen i Europarådet og European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ). Vi har en klar forventning om at Domstolkommisjonen beveger seg i en slik retning. En slik løsning vil også forenkle styringsstrukturen vesentlig.

LES OGSÅ: Domstol-kutt engasjerer: Vi bruker dobbelt så mye på Nye Veier som på drift av domstolen

Det dok 8-forslaget fra tre Senterpartirepresentanter ber om, er ivaretatt i mandatet til Domstolkommisjonen. Det har ikke manglet på innspill fra de minste domstolene til Kommisjonen, og det er ikke slik at det bare er dommere fra de største domstolene som sitter der.

I de avveininger Domstolkommisjonen skal foreta, er i høy grad DAs vurdering relevant. Det er nok også derfor DAs direktør er oppnevnt som ett av 16 medlemmer. Verken dommere, domstolledere eller DA har imidlertid noen form for majoritet i utvalget. Det gir etter min mening utvalget en særlig legitimitet.

Min oppfordring er at man nå lar Domstolkommisjonen arbeide i fred, fram til den leverer sin innstilling 1. oktober i år.

Bygdeungdomslaget: Reduksjon i antall domstoler er dårlig nytt for Bygde-Norge

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå