Debatt:

Koronarestriksjoner - ytringsfrihet og religionsfrihet

Jeg spør kun saklig om religionsfriheten i praksis og bevissthet har samme status som ytringsfriheten, skriver Betel-pastoren i forbindelse med demontsrasjonene som trosser smitterådene.  Foto: Bård Sande

Saken oppdateres.

Betel i Trondheim er en kirke med et fargerikt herlig fellesskap bestående av mennesker av mange etniske grupper og hudfarger. Vi kjemper mot rasisme og synliggjør gjensidig inkludering. Rasisme vitner for oss mer om dårlige hjerter enn dårlige øyne, og vi tenker og arbeider for «alle generasjoner - alle nasjoner - én familie»!

LES OGSÅ: Til ingen nytte!

Etter offentlige demonstrasjoner mot rasisme har det kommet sterk kritikk både mot demonstranter og myndighetene, som tilnærmet lukket sine øyne for brudd på koronareglene og henviste til ytringsfriheten.

De store folkemengdene demonstrerte absolutt for en god og rettferdig sak mot rasisme. Denne kampen bør vi alle stå sammen om, men jeg tenker det finnes bedre måter å bruke ytringsfriheten på enn å utsette samfunnet og landets innbyggere for økt smittefare og brudd på den nasjonale dugnaden mot korona. Flere demonstrasjoner er også fortsatt planlagt.

Digitale plattformer ble i starten av april brukt med stor effekt for å demonstrere for flyktningbarna fra Moria flyktningleir. Nærmere 100 000 mennesker var innom demonstrasjonen og det risikofritt for smitteutbrudd. Media dekket også saken omfattende i beste sendetid.

LES OGSÅ: - Rasismen i Norge er mer skjult

Når solidaritet med utsatte grupper i befolkningen brytes på grunn av en annen god og viktig sak, har vi et pedagogisk problem. Hvorfor får ikke eldre lov til å ha besøk av sine nærmeste og må dø ensom? Hvorfor må begravelser forbeholdes bare noen få sørgende? Hvorfor må arbeidstakere miste jobben og firma gå konkurs? Hvorfor måtte skolene stenges og hjemmekontor innføres? Spørsmålene står i grell kontrast til påberopelse av ytringsfriheten, som ble brukt til å overkjøre all forsakelse for fellesskapets beste de siste månedene.

LES OGSÅ: Kampen mot rasisme skjer ikke på sidelinjen

Kirkene har også stengt ned sine møtepunkter. Det har vi gjort med respekt for landets myndigheter og i selvfølgelig solidaritet med risikogruppene i samfunnet. I lovgiving og menneskerettighetene er religionsfriheten imidlertid like sterkt forankret som ytringsfriheten. Enn om kirkene skulle påberopt seg den rettmessige religionsfriheten og samlet til gudstjenester trass restriksjonene. Det hadde vært utenkelig i Norge, og jeg er glad for det.

Hvordan media og myndighetene hadde reagert kan vi også bare forestille oss. Hadde myndighetene forsvart denne retten med henvisning til religionsfriheten? Et legitimt prinsipielt spørsmål er altså om religionsfriheten hadde stått og står like sterkt som ytringsfriheten i tider med koronarestriksjoner, smittevern og karanteneregler. Vår kirke er også en kontinuerlig demonstrasjon mot rasisme.

Dette innlegget etterspør ikke enighet i tro og livssyn. Ingen må være enige med meg i min tro, men jeg spør kun saklig om religionsfriheten i praksis og bevissthet har samme status som ytringsfriheten? Dette spørsmålet reiser seg sett i lys av myndighetenes argumenter om ytringsfriheten i forbindelse med demonstrasjonenes brudd på koronarestriksjonene.

Les flere innlegg om rasisme her.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå