Inntekt og klimaavtrykk

Anders Skonhoft, professor NTNU skriver at klimaavtrykket er mye større for de som tjener mest.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Adresseavisen skriver om forbruksmønster og klimaavtrykk 22. juni. Et lite panel av personer og familier presenteres, og avisen finner at singel-Kari med høy inntekt og mange flyreiser er klimaverstingen. Alenemor Zara med liten inntekt bidrar med bare halvparten så store klimagassutslipp. Det vises også til analyseselskapet Ducky som sier at mer inntekt gir mer utslipp.

LES OGSÅ: To skoler i Trondheim er best på klimakutt i Norge

Det er greit med en eksempelvis (anekdotisk) framstilling av et stort og viktig problem. Men vi vet mye mer systematisk om sammenhengen mellom forbruk og bidrag til klimagassutslipp enn det som framgår av saken til Adresseavisen. Et viktig funn fra forskningslitteraturen er at en dobling av inntekten til en person, eller familie, i gjennomsnitt betyr nær en dobling av klimagassutslippet. Direktøren med to millioner i årsinntekt bidrar derfor med omtrent fem ganger så mye CO2 og klimaavtrykk som hjelpepleieren med 400 tusen i årsinntekt. Denne sammenhengen for personer og husholdninger holder for mange land, og er for Norge er vist av Isaksen og Narbel (2017).

LES SAKEN: Klimaversting?

Mye av den tilsvarende sammenhengen er det mellom ulike land. Et land med dobbelt så høy inntekt (bruttonasjonalprodukt, BNP) per innbygger som et annet land, har gjennomgående et dobbelt så stort klimagassavtrykk. Disse funnene illustrerer den økonomiske vekstens dilemma. Mange klimatiltak kan gjennomføres. Men høyere inntekt og økonomisk vekst virker alltid i retning av høyere klimagassutslipp.

LES OGSÅ: Klimaendringene skjer i Trøndelag nå. Er du klar over det?

Les flere klimasaker her

På forsiden nå