Sjefredaktøren svarer Ivar Koteng: - Vi lever av tillit og troverdighet

Her har vi et stort ansvar. Vår nyhetsdekning skal være faktabasert, skriver Adresseavisens sjefredaktør Kirsti Husby i svaret til Ivar Koteng.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

I et debattinnlegg denne uka stiller Ivar Koteng gode spørsmål til Adresseavisen om kommentatorenes rolle og Adressas samfunnsrolle og ansvar.

Utgangspunktet er en kommentar om salget av Leangen travbane, publisert sist lørdag.

Adresseavisen publiserer rundt 100-150 saker hvert døgn. Rundt to til fire av disse er kommentarer skrevet av våre egne kommentatorer. I tillegg har vi en daglig lederartikkel som er avisas mening. Denne mengden har vært relativt stabil de siste årene. Samtidig har vi styrket oss på debatt og publiserer langt flere innlegg fra samfunnsdebattanter og vanlige lesere enn tidligere.

LES OGSÅ: Hvorfor signeres ikke lederartikler?

Styremøte i Rosenborg Ballklubb mandag 22. juni 2020.  Foto: Christine Schefte

Så til spørsmålene Koteng stiller:

1. Hvor viktig er det for Adressa å følge Redaktørplakaten og Vær varsom plakaten?
Vi lever av tillit og troverdighet. Derfor er det svært viktig for oss å følge både redaktørplakaten og pressens etiske regelverk slik det er formulert i Vær Varsom plakaten.

2. Dette ansvaret og disse reglene er klart mindre vektlagt i kommentarer og podkaster, hvorfor?
Debatt er en sentral oppgave for pressen. Det skal være stor takhøyde og vide rammer for løpende meningsutveksling på ulike områder i samfunnet. '

Kommentarer og podcaster er ofte bygget opp rundt meningsytringer der kommentatorene på selvstendig grunnlag står fritt til å mene det de vil. Kommentatoren oppgave er å se sammenhenger mellom ting, løfte frem viktige problemstillinger og sette fokus på ulike samfunnsområder som bør debatteres i offentligheten.

Koteng har nok rett i at mange lesere kan forveksle kommentatorenes meninger med avisas meninger. Derfor har vi også begynt å merke alle våre kommentarer med en faktaboks der vi skriver at kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Det betyr ikke at kommentatorer eller debattanter hos oss kan si hva som helst. Det er forbudt å krenke noen gjennom hatefulle, forhånende og/eller diskriminerende ytringer. Men det skal det være et stort rom for polariserte meninger og harde ordskifter. Meningsstoffet er også underlagt det etiske regelverket i vær varsom plakaten.

LES OGSÅ: Usignerte lederartikler i Adresseavisen

3. Kan jakten på klikk gjøre noe med kravene til ordentlighet i journalistikken?
De er klart at vi som mediehus ønsker at folk skal klikke seg inn på sakene vi lager. Men viktigere enn klikk er at folk faktisk leser det vi skriver. Et klikk har ingen betydning utover at leseren har åpnet en sak. Lang lesetid betyr som regel at vi har laget noe som folk synes er interessant, og som de ønsker å fordype seg i.

Men viktigere enn alt dette, er at vi lager god journalistikk hver eneste dag som folk synes er viktig, og som de ønsker å betale for. Det krever at vi tilbyr leserne våre grundig og faktabasert kvalitetsjournalistikk der presseetikken har en sentral plass i alt vi gjør.

4. Hva gjør det med lesernes evne til å skille bra fra dårlig, sant fra usant?
Her har vi et stort ansvar. Vår nyhetsdekning skal være faktabasert. Når det gjelder kommentarer er det vårt ansvar å klargjøre hva som er skribentens synspunkt, og hva som er fakta. Det betyr ikke at vi aldri gjør feil. Men når det skjer, skal vi rette det opp.

5. Tror Adressa at lettvint behandling i kommentarer og podkaster av personer og saker kan føre til forverring av diskusjonsklimaet på sosiale medier? Hva gjør dette med måten vi behandler hverandre på?
Jeg er ikke enig med deg i at vi gir dette lettvint behandling i vår kommentarjournalistikk eller podcaster. At folk kan være uenige i det våre kommentatorer mener, eller synes at vi mener for sterkt eller for mye i saker, er ikke det samme som at vi bryter det etiske regelverket. Det er heller ikke et brudd på det etiske regelverket om man misliker en tittel vi har laget, så lenge det er dekning for tittelen i saken.

Vi jobber for at debatten i redaktørstyrte medier skal være et alternativ til skittkastingen og trakasseringen som dessverre foregår i sosiale medier. Et fritt og åpent offentlig ordskifte er den viktigste bærebjelken i et demokrati.

Midtnorsk debatt er den største og viktigste debattarenaen for lesere i hele regionen vår. Vi jobber hardt for å få til en sunn debatt der ulike syn får komme til uttrykk uten at det oppstår et forgiftet debattklima som nører opp under hat.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Så tilbake til den konkrete kommentaren. Der gjengis en uttalelse som styrelederen i Rikstoto kom med under generalforsamlingen i travselskapet i 2017. Der henviser han til et møte med Koteng om mulig tilbakekjøp av Leangen travbane. Uttalelsen ble protokollført. Den er en selvkritikk av travet som styrelederen mener solgte travbanen for billig.

Koteng sier styrelederens oppfatning av hva som ble sagt på møtet, er helt feil. Han kritiserer også Adresseavisen fordi han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Ettersom protokollen fra 2017 er offentlig, og det ikke er en kritikk av Koteng, ble det ikke innhentet tilsvar i kommentaren.

Det er forøvrig ikke riktig at alt som er skrevet om dette møtet er feil, slik Koteng hevder. Det ble framlagt et ønske om å kjøpe tilbake Leangen, det skulle heller ikke stå på prisen og Koteng takket nei til tilbudet. Så er de to uenige om det ble framlagt et konkret beløp og om hvor god investeringen var for Koteng.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå