Debatt:

Jeg satt på kne i sykesenga og hylte etter hjelp

Jørgen Strand Skalmerås, debattinnlegg om lipoprotein  Foto: privat

Saken oppdateres.

Jeg føler ansvar for å informere om en ukjent liten rakker som heter lipoprotein(a), da dette i ytterste konsekvens kan redde liv. Dette gjelder spesielt dere som har en familiehistorikk med hjerteproblemer.

Les også debattinnlegget: Vær så snill - ikke stirr

Først litt om bakgrunnen: For et par uker siden opplevde jeg et hjerteinfarkt med hjertestans og påfølgende hjertesvikt. Heldigvis hadde jeg allerede fått meg innlagt med brystsmerter på St. Olavs et par dager i forveien. Legene trodde smertene var muskulære/angst. Ingen prøver eller EKG indikerte et hjerteinfarkt, men jeg fikk være der fordi min kjære bror Tommy hadde gått bort ung et par år før. Et tankekors bare det.

Les også kommentaren: Selvmord: Vi er dårligere på å hjelpe menn enn kvinner

Hjerteinfarktet i seg selv var en traumatisk opplevelse. Det var som en lastebil stod på brystet mitt. Sykepleierne løp i gangene for å hente mer nitroglyserin og morfin, mens jeg satt på kne i sykesenga og hylte etter hjelp. Hele sykehuset må ha hørt meg før hjertet mitt plutselig stoppet helt å slå. Akkurat da begynte smertene å gi seg, og jeg husker jeg la meg rolig på siden og sovnet inn. Slik kunne jeg ha dødd, og akkurat den delen var ikke annerledes enn det vi opplever hver natt. Det var bare rolig og godt, egentlig.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Men slik ble det ikke, for plutselig var jeg våken igjen. Da jeg åpnet øyene stod det noe som føltes som 10-15 personer på rommet mitt. De hadde fått i gang hjertet mitt igjen med hjertestarter, før det i full fart bar gjennom gangene til operasjonsstua. Der blokket de ut fremre hjertearterie ved å gå inn gjennom lysken. Det var en skummel opplevelse det også, spesielt følelsen av å ikke få puste, men det gikk heldigvis bra til slutt. Et par dager senere blokket de ut en sidegren, og nå er jeg hjemme igjen.

Les også: God kondis kan halvere faren for hjerteinfarkt

Så til budskapet: Broren min døde ung av hjertet, og faren min døde forholdsvis ung. Mora mi lever heldigvis, men hun ble selv bypassoperert for noen år siden. Mora hennes igjen døde i 40-årene, også av hjertet.

Derfor gikk jeg selv til en hjertespesialist etter at Tommy døde. Testene viste bare litt forhøyede kolesterolverdier, men på grunn av familiehistorikken ble jeg allerede da satt på kolesterolsenkende. En gentest viste at jeg ikke hadde såkalt hyperkolesterolemi, altså medfødt høyt kolesterol.

Les også: Klimaversting: Sjekk hva livsstilen betyr for CO2-utslippene

Les også debattinnlegget: Inntekt og klimaavtrykk

Siden har dagene bare gått, og jeg har følt meg helt fin. Inntil jeg fikk hjerteinfarkt. Problemet er at det også finnes en liten ukjent rakker som heter lipoprotein(a). Han må ikke forveksles med den mer kjente broren LDL-kolesterol, som også er lipoproteiner. Lipoprotein(a) sørger for at blodplatene klistrer seg mer sammen, og det finnes per i dag ingen medisin som går direkte på denne.

Forhøyet lipoprotein(a) er faktisk ganske vanlig, kanskje én av fem har det. Likevel er det nesten ingen som vet om det, og ved St. Olavs har det ikke blitt testet for det før det siste året. På sykehuset fikk jeg snakke med en ekspert på lipoprotein(a), som var spesielt interessert på grunn av min unge alder. Hun mente alle bør testes for dette fra spedbarnsalder av. Samtidig opplyste hun meg om at hun og én person til, var de eneste på hele sykehuset med spesiell kunnskap om temaet. Det sier litt.

Les også debattinnlegget: Sykelønn stopper smittespredning

Hun mente også at broren min og alle mine søskenbarn bør teste seg for lipoprotein(a). Og om legen eller eksperten ikke hadde snøring på hva det var snakk om, kunne de bare ringe henne på Lipidpoliklinikken.

Det var egentlig budskapet: Alle med familiehistorikk bør ta en hjertetest hos spesialist, og samtidig be om å få målt lipoprotein(a), for det er altså ingen selvfølge. Da kan du redde både deg selv eller dine barn som kan ha arvet dette.

Red.anm: Dette innlegget ble først publisert på innleggsforfatterens Facebook-profil.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå