Svarer LO: At lønnsøkningen blir lavere enn vi trodde før jul, er ikke «en hån mot kommunalt ansatte»

Nikolai Astrup (Høyre) i trondheim ifbm bevaring av bryggene. FOTO: OLE MARTIN WOLD 986 31 898  Foto: Ole Martin Wold

Saken oppdateres.

Vi står midt i en pandemi og økonomisk unntakstilstand som påvirker både bedrifter, privatpersoner og kommuner - og som trolig vil føre til lavere lønnsvekst for oss alle.

Les også: Kommunene får to milliarder kroner mer å rutte med neste år

I revidert nasjonalbudsjett la regjeringen frem nye beregninger som viser at lønnsveksten og prisveksten i år sannsynligvis blir lavere enn det vi forventet før vi gikk inn i 2020. Dette kan frigjøre mer enn ni milliarder kroner i kommunesektoren i 2020, og regjeringen legger opp til at kommunene får beholde hele det økte handlingsrommet.

I Adressa 30. juni tolker LO i Trondheim dette som at regjeringen ønsker å kutte i de kommunale lønningene, og at de kommuneansatte nå får regningen for koronakrisen. Det stemmer ikke, og det vet LO utmerket godt.

For det første er beregningen av kostnadsveksten faglige anslag, ikke et uttrykk for et politisk ønske. For det andre er det grunn til å tro at lønnsoppgjøret blir nøkternt for oss alle i år, ikke bare de som jobber i kommunen.

Les også debattinnlegget: De ansatte skal ikke betale for koronakrisen

To ganger i året, i ordinært og revidert nasjonalbudsjett, gir Finansdepartementet et anslag for lønnsvekst og prisvekst. Dette er vanlig prosedyre og gjøres hvert år. Det spesielle i år er at anslaget i revidert nasjonalbudsjett er kraftig nedjustert fra det ordinære nasjonalbudsjettet fordi prisene på det kommunene kjøper inn stiger mindre, og fordi lønnsveksten ser ut til å bli lavere enn beregnet. Det betyr ikke at folk skal få lavere lønn, men at lønnsøkningene blir lavere enn antatt.

Les også: Regjeringen vil bruke nesten dobbelt så mange oljepenger i år

Hele samfunnet setter stor pris på jobben lærere, sykepleiere, renholdere og mange andre kommuneansatte gjør, og ikke minst den ekstrainnsatsen mange har bidratt med gjennom koronakrisen. De fortjener både applaus, honnør og lønn for strevet.

Samtidig står vi i en situasjon der flere hundre tusen nordmenn er permittert eller arbeidsledige. Hele bransjer står stille, bedrifter går konkurs og livsverk raseres. Da er det lite sannsynlig at lønnsveksten til de som har en jobb i offentlig sektor vil bli spesielt høy.

Les også lederen: Bedre å gi permitterte lønn for å jobbe

Lønnsoppgjøret for kommunesektoren avgjøres ikke av meg eller regjeringen, men fastsettes gjennom forhandlinger mellom partene – som oftest innenfor rammen av oppgjøret i frontfaget. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt sektor forhandler om lønn først, og at lønnsøkningen der i stor grad styrer lønnsøkningen også i offentlig sektor. Det er lite som tyder på at lønnsveksten i frontfagene i år vil bli høy, og da vil det også få betydning for lønnsveksten i staten og kommunene.

At lønnsøkningen blir lavere enn vi trodde før jul, er ikke «en hån mot kommunalt ansatte», slik LO skriver. Det er en realitet som følger av pandemien og den økonomiske unntakstilstanden, og den realiteten vil treffe oss alle.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå