Debatt:

Adresseavisens krokodilletårer

Saken oppdateres.

Jeg har med stor interesse lest redaktørens to siders forsvarsskrift i 2. juli, mot angrepene fra Ivar Koteng. Redaktøren skriver at de lever av troverdighet og tillit. Og det får de selvfølgelig når de lar ulike stemmer komme frem på områder hvor det er stor uenighet. Det gjelder det meste som har med transport og byutvikling å gjøre. Det er nok å nevne jernbane, E6, AtB, Trondheim Spektrum. Det samme gjelder også Rosenborg.

Redaktøren skriver videre: «Vi jobber hardt for å få til en debatt der ulike syn kommer til uttrykk …» Hun skriver videre: «Vår nyhetsdekning skal være faktabasert». Men hun unnlater å skrive ett ord om hva avisen gjør når forskere er uenig om hva som er fakta.

LES INNLEGGET FRA KOTENG: Kan man stille spørsmål ved hvordan Adressa utøver samfunnsrolle og ansvar?

LES SVARET: Sjefredaktøren svarer Ivar Koteng: - Vi lever av tillit og troverdighet

Nå det gjelder helse og ernæring er det ikke mye å merke til Midt-Norges frie stemme. Stemmen er fri for den som mener det samme som avisen og dets kommentatorer. Men for de leserne som synes avisen er et mikrofonstativ for myndighetenes helsepolitikk, brytes Vær Varsom-plakaten stadig vekk. Et av punktene i den er «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk».

Hvor ofte kan redaktøren si at det gjelder ernæring, for ikke å snakke om alternativ medisin og det tema det er mest tabu å snakke om: vaksineskepsis? Jeg kjenner mange som har sagt opp sitt abonnement på avisen nettopp av den grunn at de oppfatter det slik at de som er uenig med avisen redaksjonelle linje ikke kommer til ordet.

Det ferskeste eksemplet er angrepet fra gjestekommentator, legen Kari Løvendahl Mogstad, gir i avisen 26. juni på legen Berit Nordstrand. Hun får mye av skylden for at ungdommen frykter det de spiser. Nordstrand er en av de få legene som har mot til å stå opp mot de foreldede og til dels uvitenskapelige rådene fra de statlige ernæringsmyndighetene. Råd som bannlyser mettet fett, men forherliger de typer karbohydrater som omdannes til helsefarlig fett. Et annet sted i avisen samme dag, omtales Nordstrands forretningsvirksomhet. Den kan jeg mene mye om. Men det er ikke nødvendigvis slik at de som er dyktige markedsførere ikke kan være dyktige fageksperter.

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Eksperter er ofte eldre menn som har kommet i sentrale posisjoner og som derfor blir toneangivende på sitt område. Det er forståelig og menneskelig at de holder fast ved det de selv lærte for 30 til 40 år siden, selv om mye av den kunnskapen kan være utdatert. Den unge legen Semmelweiss, som reduserte dødeligheten betraktelig gjennom sine hygienetiltak, ble latterliggjort i sin samtid av de toneangivende ekspertene. Men det finnes heldigvis unntak.

En av de meget erfarne medisinerne spissformulerte seg og sa til sine nye studenter at han hadde en utfordring. Halvparten av det han formidlet ville være foreldet om fem år. Problemet hans var at han ikke visste hvilken.

Når jeg leser «Midt-Norges frie stemme», får jeg inntrykk av at det er langt flere lesere som er opptatt av fotball enn av helse. Jeg undres på hva slags faktabaserte undersøkelser som ligger til grunn for hva slags stoff avisen serverer sine lesere.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå